Historie vs Puranas
Historie og Puranas er to viktige begreper som kan se ut til å ha samme konnotasjoner, men det er faktisk en viss forskjell mellom de to. Historie er oversikten over hendelser som definitivt skjedde tidligere. Historien indikerer nasjonale hendelser fra fortiden knyttet til invasjoner, sivilisasjoner og politiske administrasjoner.
Puranas derimot er mytologiske beretninger om dynastier og riker i forskjellige land. Puranas er spesielt på moten i India. Det er 18 puranas delt inn i tre hoveddeler kalt Sattivika puranas, Rajasika puranas og Tamasika puranas som er opptatt av de tre gudene, nemlig henholdsvis Vishnu, Brahma og Siva.
Puranas gir en detaljert redegjørelse for festivaler og regler og forskrifter knyttet til gjennomføring av innstramminger og annen praksis, mens historien gir en detaljert redegjørelse for de forskjellige begivenhetene som fant sted under reglene til forskjellige konger og keisere fra forskjellige dynastier og imperier.
Den kulturelle utviklingen i et land kan evalueres på grunnlag av den historiske beretningen om det aktuelle landet. På den annen side kan den religiøse utviklingen i et land som India estimeres på grunnlag av den pauranske beretningen om de spesielle tradisjonene i landet.
Historien kan bevises med fakta, mens som pauraniske hendelser ikke kan bevises av fakta, men kan antas å ha skjedd på grunnlag av tro og tro. Dette er den største forskjellen mellom historie og puranas.
En av de største forskjellene mellom historie og puranas er det faktum at historiske figurer eksisterte tidligere, og det er bevis å vise som palasser, bygninger, kontorer, graver og andre konstruksjoner. På den annen side hadde kanskje ikke pauraniske figurer eksistert tidligere, og det er ingen bevis å vise heller. Disse fakta er basert på antakelser og hypotetiske utsagn. Det er ingen dokumenter som kan bevise dem.
Historien legger større vekt på materiell rikdom, mens puranas legger større vekt på den åndelige og religiøse rikdommen. Det er historier om forskjellige guder og gudinner, steder for tilbedelse, åndelige sentre, beskrivelser av pilegrimssentre som Gaya og Kasi og slike andre forklaringer i puranaene.
På den annen side florerer historien i beskrivelsen av kriger, kamper, prestasjoner fra forskjellige konger og dronninger, bygging av hager og palasser, fremgang innen musikk og dans og slike andre forklaringer. Historie er altså egnet til å bli forsket mye på.
