Omskrivbar mot opptakbar
Omskrivbar og opptakbar er to plateformater som begge er opptakbare, men mens opptakbare bare lar seg registrere data én gang, lar omskrivbar plate brukeren ta opp, slette og deretter spille inn data igjen på platen. Dermed er de mer allsidige, men de er også dyrere. Det var turen til omskrivbar CD som først dukket opp i markedene. Så kom DVD-R, og til slutt ble Blu-ray-plater omskrivbare. Blu-ray er en lagringsenhet som var ment å ta over bruk av DVD og DVD-R, og den kom inn i forbrukermarkedet i år 2000. Alle tre, CD, DVD og Blu-ray er i dag tilgjengelig i både opptakbare og omskrivbare versjoner som gjør livet lettere for millioner over hele verden. Imidlertid er det ikke mange som er klar over forskjellene mellom opptakbare og omskrivbare plater. Disse forskjellene vil bli belyst i denne artikkelen.
Mens både en skrivbar CD og CD-RW har lignende lagringsplass, ligger den grunnleggende forskjellen i flerbruk av CD-RW. Dermed hvor CD-R bare kan brukes en gang når den blir blank og etter at du har kopiert mediefiler eller data, er det slutten på opptaksmuligheten din, da du verken kan slette eller spille inn flere filer på en CD-R. På den annen side kan en CD-RW brukes flere ganger, og du kan lagre, slette og deretter kopiere mange flere filer til CD-RW. Så hvis du har en CD-RW, kan du faktisk bruke kapasiteten på 700 MB flere ganger, og dermed gjøre den til en veldig nyttig lagringsenhet. Det samme konseptet har blitt brukt når det gjelder DVD og Blu-ray-plater, slik at man kan bruke 4,7 GB plass på en DVD-RW flere ganger. Blu-ray er tilgjengelig i både enkeltlagsversjoner (25 GB) og dobbeltlagsversjoner (50 GB), og BD-RW har dermed blitt ekstremt populær i dag.
