Thymine vs Uracil
Nukleinsyrene inneholder kjeder av nukleotider. Hvert nukleotid består av en nitrogenholdig base, et pentosesukker og en fosfatgruppe. Nitrogenbaser utgjør ryggraden i nukleinsyrene. Nitrogenbaser er i hovedsak delt inn i to typer; (a) pyrimidiner, som inkluderer cytosin, uracil og tymin, og (b) puriner, som inkluderer adenin og guanin. Disse basene viser spesifikke baseparringer; adenin pares alltid med tymin (i DNA) eller uracil (i RNA) mens guanin parres med cytosin. Det er hydrogenbindinger mellom hvert basepar som hjelper til med å holde basene sammen.
Tymin
Tymin er en av de fire nitrogenholdige basene som trengs for å lage ryggraden i DNA-molekylet. Det er alltid parret med adenin med to hydrogenbindinger. Tymin er et pyrimidin som bare finnes i DNA-molekyler og syntetiseres fra uracil.
Uracil
Uracil er en nitrogenholdig base av pyrimidintype som bare finnes i RNA-molekyler. Det passer alltid sammen med adenin. Kjemisk forskjell mellom uracil og tymin er veldig liten. Uracil har et hydrogenatom ved C-5 karbon mens tymin har en metylgruppe med samme karbon.
Hva er forskjellen mellom tymin og uracil?
• DNA-molekyler inneholder tymin, mens RNA inneholder uracil.
• Tymin inneholder en metyl (CH3) gruppe med nummer 5 karbon, mens uracil inneholder hydrogen (H) molekyl som nummer 5 karbon.
• I alle biologiske systemer blir tymin hovedsakelig syntetisert fra uracil.
• Ribonukleosid av tymin er tymidin, mens det av uracil er uradin.
• Deoksyribonukleosid av tymin er deoksytymidin, mens det av uracil er deoksyuridin.
