Subnetting vs Supernetting
Subnetting er prosessen med å dele et IP-nettverk inn i underavdelinger som kalles subnett. Datamaskiner som tilhører et undernettverk har en felles gruppe med mest betydningsfulle biter i IP-adressene. Så dette vil bryte IP-adressen i to deler (logisk), som nettverksprefikset og resten av feltet. Supernetting er prosessen med å kombinere flere subnettverk, som har et felles CIDR-prefiks (Classless Inter-Domain Routing). Suppernetting kalles også ruteaggregering eller rutesammendrag.
Hva er subnetting?
Prosessen med å dele et IP-nettverk inn i underavdelinger kalles subnetting. Subnetting deler en IP-adresse i to deler som nettverket (eller ruteprefikset) og hvilefeltet (som brukes til å identifisere en bestemt vert). CIDR-notasjon brukes til å skrive et ruteprefiks. Denne notasjonen bruker en skråstrek (/) for å skille nettverkets startadresse og lengden på nettverksprefikset (i bit). For eksempel, i IPv4, indikerer 192.60.128.0/22 at 22 bits er tildelt for nettverksprefikset og de resterende 10 bitene er reservert for vertsadressen. I tillegg kan ruteprefikset også vises med subnettmasken. 255.255.252.0 (11111111.11111111.11111100.00000000) er nettverksmasken for 192.60.128.0/22. Å skille nettverksdelen og delnettdelen av en IP-adresse gjøres ved å utføre en bitvis OG-operasjon mellom IP-adressen og nettverksmasken. Dette vil resultere i å identifisere nettverksprefikset og vertsidentifikatoren.
Hva er Supernetting?
Supernetting er prosessen med å kombinere flere IP-nettverk med et felles nettverksprefiks. Supernetting ble introdusert som en løsning på problemet med å øke størrelsen i rutetabeller. Supernetting forenkler også ruteprosessen. For eksempel kan subnettverkene 192.60.2.0/24 og 192.60.3.0/24 kombineres til supernettverket betegnet med 192.60.2.0/23. I supernettet er de første 23 bitene nettverksdelen av adressen, og de andre 9 bitene brukes som vertsidentifikator. Så, en adresse vil representere flere små nettverk, og dette vil redusere antall oppføringer som skal inkluderes i rutetabellen. Vanligvis brukes supernetting til IP-adresser i klasse C (adresser som begynner med 192 til 223 i desimal), og de fleste rutingsprotokollene støtter supernetting. Eksempler på slike protokoller er Border Gateway Protocol (BGP) og Open Shortest Path First (OSPF). Men protokoller som Exterior Gateway Protocol (EGP) og Routing Information Protocol (RIP) støtter ikke supernetting.
Hva er forskjellen mellom subnetting og supernetting?
Undernetting er prosessen med å dele et IP-nettverk inn i underavdelinger som kalles undernett, mens Supernetting er prosessen med å kombinere flere IP-nettverk med et felles nettverksprefiks. Supernetting vil redusere antall oppføringer i en rutetabell og vil også forenkle ruteprosessen. I subnetting lånes verts-ID-biter (for IP-adresser fra en enkelt nettverks-ID) for å bli brukt som en delnett-ID, mens i supernetting lånes biter fra nettverks-ID-en for å brukes som verts-ID.
