Nøkkelforskjell - Rod vs Cone Cells
Fotoreseptorene er celler i øyets netthinne som reagerer på lyset. Det særegen ved disse cellene er tilstedeværelsen av tett pakket membran som inneholder fotopigmentet kjent som rodopsin eller relaterte molekyler. Fotopigmentene har en lignende struktur. Alle fotopigmenter består av et protein kalt opsin og et lite festet molekyl kjent som en kromofor. Kromoforen absorberer lysdelen av en mekanisme som involverer endring i konfigurasjonen. Den tette pakningen i membranene til disse fotoreseptorene er svært verdifull for å oppnå høy tetthet av fotopigment. Dette gjør at den store delen av lette fotoner som når fotoreseptorene absorberes. Hos vertebrater består netthinnen av to fotoreseptorer (stang- og kjegleceller) som bærer fotopigment i deres ytre region. Denne spesielle regionen består av et stort antall pannekakelignende skiver. I stavceller er skivene lukket, men i kjeglecellene er skivene delvis åpne for de omkringliggende væskene. Hos virvelløse dyr er fotoreseptorstrukturen veldig forskjellig. Fotopigmentet ble født i en regelmessig ordnet struktur kalt microvilli, fingerlignende fremspring med en diameter på 0,1 µm. Denne fotoreseptorstrukturen hos virvelløse dyr er kjent som rabdom. Fotopigmentene er mindre tett pakket i rabdom enn på virveldyrsskiver. Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision).men i kjeglecellene er skivene delvis åpne for de omkringliggende væskene. Hos virvelløse dyr er fotoreseptorstrukturen veldig forskjellig. Fotopigmentet ble født i en jevnlig ordnet struktur kalt microvilli, fingerlignende projeksjoner med en diameter på ca. 0,1 µm. Denne fotoreseptorstrukturen hos virvelløse dyr er kjent som rabdom. Fotopigmentene er mindre tettpakket i rabdom enn på virveldyrsskiver. Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision).men i kjeglecellene er skivene delvis åpne for de omkringliggende væskene. Hos virvelløse dyr er fotoreseptorstrukturen veldig forskjellig. Fotopigmentet ble født i en regelmessig ordnet struktur kalt microvilli, fingerlignende fremspring med en diameter på 0,1 µm. Denne fotoreseptorstrukturen hos virvelløse dyr er kjent som rabdom. Fotopigmentene er mindre tettpakket i rabdom enn på virveldyrsskiver. Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision). Fotopigmentet ble født i en regelmessig ordnet struktur kalt microvilli, fingerlignende fremspring med en diameter på 0,1 µm. Denne fotoreseptorstrukturen hos virvelløse dyr er kjent som rabdom. Fotopigmentene er mindre tett pakket i rabdom enn på virveldyrsskiver. Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision). Fotopigmentet ble født i en regelmessig ordnet struktur kalt microvilli, fingerlignende fremspring med en diameter på 0,1 µm. Denne fotoreseptorstrukturen hos virvelløse dyr er kjent som rabdom. Fotopigmentene er mindre tett pakket i rabdom enn på virveldyrsskiver. Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision). Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision). Hovedforskjellen mellom stang- og kjegleceller er at stavcellene er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer (scotopic vision) mens konuscellene er aktive ved høyere lysnivåer (photopic vision).
INNHOLD
1. Oversikt og nøkkelforskjell
2. Hva er stangceller
3. Hva er kjegleceller
4. Likheter mellom stav- og kjegleceller
5. Sammenligning side om side - Stang vs kjegleceller i tabellform
6. Oppsummering
Hva er stangceller?
Stangceller er fotoreseptorene i øyet som kan fungere ved lys med lav intensitet enn den andre fotoreseptoren i øyet, kalt "kegleceller". Stengene er vanligvis konsentrert ved ytre kanter av netthinnen og er ansvarlige for det perifere synet. Det anslås at omtrent 90 millioner stavceller finnes i den menneskelige netthinnen. Stavcellene er funnet å være mer følsomme enn kjeglecellene og nesten helt ansvarlige for nattsynet. Stavcellene har bare en liten del i fargesynet. Dette er grunnen til at farger er mindre synlige i mørket. Stavcellene er litt lengre og slankere enn kjeglecellene i struktur. Opsinholdige skiver ses på enden av cellen festet til retinalpigmentepitelet som igjen er festet til scleraen. Stavcellene (100 millioner) er vanligere enn kjegleceller (7 millioner).
Stengene har tre segmenter; ytre segment, indre segment og synaptisk segment. Det synaptiske segmentet danner synapsene med en annen nevron (bipolar celle eller horisontal celle). De indre og ytre segmentene er forbundet med et cilium. Organellene som kjernen kan observeres i det indre segmentet. Det ytre segmentet inneholder de lysabsorberende materialene.
Figur 01: Stangceller og konusceller
Hos virveldyr er aktivering av fotoreseptorcellen kjent som hyperpolarisering av cellen, noe som fører til stavcellen for ikke å sende nevrotransmitteren, som fører til de bipolare cellene etterpå i frigjøringen av nevrotransmitteren ved den bipolare ganglionsynapsen for å opphisse synaps. Så det er en kaskadereaksjon som finner sted i det. Aktivering av en enkelt enhet med lysfølsomt pigment kan gi større reaksjon i cellen. Dermed kan stavcellene utløse en større respons på en mindre mengde lys. Vitamin A-mangel forårsaker en lav mengde pigment som trengs av stavcellene. Dette diagnostiseres som nattblindhet.
Hva er konusceller?
Konuscellen er en av fotoreseptorene som finnes i den menneskelige netthinnen, som fungerer best i sterkt lys og gir fargesyn. Fargesynet er basert på hjernens evne til å konstruere fargene ved mottak av nervesignaler fra de tre typer kjegler (L-lang, S- kort og M-medium), hver følsom for et annet område av det visuelle spekteret av lys. Dette bestemmes av de tre typene fotopsiner som er tilstede i de tre forskjellige kjeglecellene. Noen virveldyr kan ha de fire typene av konusceller som gir dem tetrakromatisk syn. Et delvis eller fullstendig tap av keglesystem kan forårsake fargeblindhet. Konuscellene er kortere enn stavceller. Men de er bredere og avsmalnet. De er 40-50 µm i lengde og 0,5 µm-4 µm i diameter. De er tett pakket hovedsakelig midt i øyet (fovea). S-kjeglene er tilfeldig plassert og har mindre frekvens enn de andre kjeglene (M og L) i øyet.
Figur 02: Kjeglecelle
Kjeglene består også av tre segmenter (ytre segmenter, indre segmenter og synaptisk segment). Det indre segmentet består av kjernen og få mitokondrier. Det synaptiske segmentet danner synapsen med en bipolar celle. Indre og ytre segmenter er forbundet via et cilium. Kreftretinoblastom skyldes mangelen på ett gen kalt RB1 i kegleceller i netthinnen. Denne situasjonen oppstår i tidlig barndom. Dette spesielle genet styrer signaltransduksjonen og normal cellesyklusprogresjon.
Hva er likhetene mellom stang- og kjegleceller?
- Begge er funnet i øyets retinal.
- Begge er fotoreseptorer.
- Begge inneholder visuelle pigmenter.
- Begge er typer sekundære eksteroceptorer.
Hva er forskjellen mellom stang og konusceller?
Diff Article Midt før tabell
Rod Cells vs Cone Cells |
|
| Stangceller er fotoreseptorene som er ansvarlige for synet ved lave lysnivåer. | Kegleceller er fotoreseptorene som er ansvarlige for synet ved høyintensitets lysnivåer. |
| Antall fotopigmenter | |
| Stangceller har flere fotopigmenter. | Kegleceller har færre fotopigmenter. |
| Forsterkning | |
| Stangceller viser mer forsterkning. | Kegleceller viser mindre forsterkning. |
| Retningsbestemt selektivitet | |
| Stangceller viser ikke retningsbestemt selektivitet. | Konusceller viser retningsbestemt selektivitet. |
| Følsomhet | |
| Stangceller har høy følsomhet. | Kegleceller har lav følsomhet. |
| Konvergent retinal pathway | |
| Stangceller har en høy konvergent retinal vei. | Kegleceller har en mindre konvergent retinal vei. |
| Respons | |
| Stangceller viser en langsom respons. | Kjegleceller viser rask respons. |
| Skarphet | |
| Stangceller viser lav skarphet. | Konceller viser høy skarphet. |
| Pigmenttyper | |
| Stangceller har bare en type pigmenter | Kegleceller har tre typer pigmenter. |
| Visuelle pigmenter | |
| Det visuelle pigmentet i stavcellene er Rhodopsin. | Det visuelle pigmentet i kjeglecellene er jodopsin. |
Sammendrag - Rod vs Cone Cells
Fotoreseptorene (stang- og kjegleceller) er celler i øyets netthinne som reagerer på lyset. Det særegen ved disse cellene er tilstedeværelsen av tett pakket membran som inneholder fotopigmentet; rhodopsin eller relaterte molekyler. Den tette pakningen i membranene til disse fotoreseptorene er svært verdifull for å oppnå en høy mengde fotopigmentdensitet og antall. Dette gjør at en stor del av lysfotoner som når fotoreseptorene blir absorbert. Hos vertebrater består netthinnen av to fotoreseptorer (stang- og kjegleceller) som bærer fotopigment i den ytre regionen. Denne spesielle regionen består av et stort antall pannekakelignende skiver. Stavcellene kan fungere ved lys med lav intensitet (Scotopic). På den annen side er kjeglecellene aktive ved høyintensitetslys (Photopic). Dette er forskjellen mellom Rod og Cone Cells.
Last ned PDF-versjonen av Rod vs Cone Cells
Du kan laste ned PDF-versjonen av denne artikkelen og bruke den til frakoblede formål som angitt i en henvisning. Vennligst last ned PDF-versjon her Forskjellen mellom stang og konusceller
