Hovedforskjellen mellom progressiv og regressiv farging er at i progressiv farging blir vevet igjen i fargeløsningen akkurat lenge nok til å nå ønsket endepunkt mens i regressiv farging blir vevet bevisst igjen for farging til fargestoffet metter alle vevselementene og deretter avfarget.
Farging er en teknikk som fremhever og skiller vevskomponenter og gjør det mulig å observere under mikroskopet. H- og E-farging er den generelle prosedyren for vevsfarging som er mest brukt i histologi. Den bruker hematoksylin og eosin (motflekk). Kjernefarging ved bruk av hematoksylin kan oppnås med progressive eller regressive fargeteknikker. Noen hematoksylinformuleringer brukes til progressiv farging. Mayers hematoksylin er et eksempel. Progressive flekker har lav hematoksylinkonsentrasjon. Derfor flekker de sakte og selektivt kromatinet. Noen andre formuleringer brukes til regressiv farging. Harris hematoksylin brukes til regressiv farging. Regressive flekker har høy konsentrasjon av hematoksylin; dermed diffunderer flekken raskt over hele cellen.
