Hovedforskjellen mellom tilsetningspolymerisasjon og kondensasjonspolymerisasjon er at for tilsetningspolymerisasjon bør monomer være et umettet molekyl, mens monomerer er mettede molekyler for kondensasjonspolymerisering.
Polymerer er store molekyler som har samme strukturelle enhet som gjentas om og om igjen. De gjentakende enhetene representerer monomerer. Disse monomerene binder med hverandre via kovalente bindinger for å danne en polymer. De har høy molekylvekt og består av over 10.000 atomer. I synteseprosessen (polymerisering) dannes lengre polymerkjeder. Det er to hovedtyper av polymerer avhengig av deres syntesemetoder. Hvis monomerene har dobbeltbindinger mellom karbon, dannes tilsetningspolymerer via tilleggspolymerisasjon. I noen av polymerisasjonsreaksjonene, når to monomerer kombineres, frigjøres et lite molekyl, dvs. vann. Slike polymerer er kondensasjonspolymerer. Polymerer har veldig forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper enn deres monomerer.
