Nøkkelforskjell - APTT vs PTT
PTT (Partial Thromboplastin Time) er et mål som brukes til å bestemme blodkoagulasjonstiden for å diagnostisere blødningsproblemer. PTT-test avslører integriteten til den indre banen og vanlige koagulasjonsfaktorer involvert i blodkoagulasjon. Den evaluerer koagulasjonsfaktorene XII, XI, IX, VIII, X, V, II (protrombin) og I (fibrinogen). PTT-test brukes også til å overvåke heparinbehandling. Activated Partial Thromboplastin Time (APTT) er en annen test som har en lignende funksjon som PTT-test. APTT måler også funksjonene til koagulasjonsfaktorer i den indre banen og den felles banen. APTT-testen er imidlertid mer følsom for å overvåke heparinbehandling enn PTT. Hovedforskjellen mellom APTT og PTT er at en aktivator blir lagt til i APTT-testen for å øke hastigheten på koagulasjonstiden og for å oppnå resultater i et smalere referanseområde mens en aktivator ikke blir lagt til normal PTT-test.
INNHOLD
1. Oversikt og nøkkelforskjell
2. Hva er APTT
3. Hva er PTT
4. Likheter mellom APTT og PTT
5. Sammenligning side om side - APTT vs PTT i tabellform
6. Sammendrag
Hva er APTT?
Aktivert partiell tromboplastintid (APTT) er en ofte brukt blodprøve som utføres for å evaluere funksjonen til den indre veien til blodpropp. Denne testen er den nyeste versjonen av PTT-test, og den har erstattet den eldre PTT-testen. APTT betraktes som en mer sensitiv versjon av PTT-testen. Det brukes når pasienten tar heparinbehandling.
Normalområdet for APTT er 30 til 40 sekunder. Hvis verdien overstiger 70 sekunder, indikerer det blødningsforstyrrelser. Referanseverdien av APTT varierer mellom laboratorier på grunn av kjemikaliene de bruker til å utføre testen. Imidlertid bør det generelt variere mellom 25 og 38 sekunder. Hvis APTT-verdien er lengre enn referanseområdet, utføres ikke operasjoner før den blir normal. Forlengede APTT-verdier kan være et resultat av salisylater, arvelig eller ervervet iboende koagulasjonsfaktormangel eller abnormitet (XII, XI, X, IX, VII, V, II, I), massiv blodutskiftning, hemofili A, lupus antikoagulant eller overdreven kumarin dosering.
APTT-test er nyttig i overvåking av heparinbehandling, evaluering av visse koagulasjonsfaktorabnormaliteter og påvisning av visse koagulasjonshemmere, spesifikke og uspesifikke faktorhemmere.
Hva er PTT?
Partiell tromboplastintid (PTT) -test er en annen test som måler tiden det tar for blodkoagulasjon. Den måler integriteten til det indre blodproppssystemet og koagulasjonsfaktorene til den vanlige banen. Denne testen utføres sammen med PT-testen for å undersøke overdreven blødning eller koagulasjonsforstyrrelser. Når det er en skade, startes både indre og eksterne veier, og sekvensiell aktivering av koagulasjonsfaktorer forekommer for å danne en blodpropp. PTT-test er nyttig for å evaluere koagulasjonsfaktorene XII, XI, IX, VIII, X, V, II (protrombin) og I (fibrinogen).
PTT-testresultatene er gitt i løpet av sekunder. Referanseområdet for PTT-testen er 60 til 70 sekunder. Pasienter kan ha forlenget PTT enn referanseområdet. Hvis det overstiger mer enn 100 sekunder, betyr det spontan blødning.
PTT-test foreskrives sammen med PT-testen av flere grunner som uforklarlig blødning, lett blåmerker, dannelse av blodpropp i en vene eller arterie og kroniske leversykdommer. Testresultatene fra både PTT- og PT-tester vil avsløre de virkelige ledetrådene om årsakene til blodproppsforstyrrelser. Derfor foreskriver legene ofte begge testene sammen.
Hva er likhetene mellom APTT og PTT?
- APTT og PTT evaluerer koagulasjonsfaktorene til den indre banen og den vanlige banen.
- Begge testene overvåker heparinbehandlingen.
Hva er forskjellen mellom APTT og PTT?
Diff Article Midt før tabell
APTT vs PTT |
|
| APTT er en vanlig screeningtest som er gjort for å evaluere funksjonen til det indre koagulasjonssystemet og vanlige koagulasjonsfaktorer. | PTT er en test som måler integriteten til den indre banen og vanlige koagulasjonsfaktorer. |
| Bruk av en aktivator | |
| APTT bruker en aktivator. | PTT bruker ikke en aktivator. |
