Nøkkelforskjell - Gemeinschaft vs Gesellschaft
Gemeinschaft og Gesellschaft er to begreper som kommer i sosiologi mellom hvilke en forskjell kan identifiseres. Disse to konseptene ble introdusert av den tyske sosiologen, Ferdinand Tonnies. Når dette er blitt introdusert, har andre sosiologer som Emilie Durkheim hentet inspirasjon til begrepene organisk og mekanisk solidaritet fra dette. Hovedforskjellen mellom Gemeinschaft og Gesellschaft er at Gemeinschaft legger vekt på kollektivitet mens Gesellschaft legger vekt på individualisme. Gjennom denne artikkelen la oss få en ytterligere forståelse av de to begrepene og også avklare de viktigste forskjellene mellom Gemeinschaft og Gesellschaft.
Hva er Gemeinschaft?
La oss først begynne med det første konseptet med Gemeinschaft. I følge Tonnies refererer dette til små samfunn eller grupper av mennesker som understreker verdien av kollektivitet i stedet for individualisme. I slike samfunn jobber folk vanligvis sammen som en gruppe. Betydningen som gis til sosiale verdier, normer, skikker og tabuer i det aktuelle samfunnet er veldig høy.
Når vi observerer folket i slike samfunn, er båndet mellom folket veldig sterkt. Stresset som legges på forholdet til andre medlemmer av samfunnet er også høyt. Dette er grunnen til at denne ideen om Gemeinschaft kan sammenlignes med Emilie Durkheims mekaniske solidaritet, der fokuset er på samfunnets kollektive samvittighet. Det er konsensus blant medlemmene som holder samfunnet sammen. Tonnies påpeker imidlertid at Gemeinschaft på et tidspunkt forvandles til Gesellschaft. La oss nå gå videre til neste avsnitt for å forstå forskjellen mellom de to.
Hva er Gesellschaft?
Den sosiale organisasjonen til Gesellschaft er av mange årsaker ganske annerledes enn den for Gemeinschaft. For det meste kan ikke slike sosiale organisasjoner sees i landsbyinnstillinger som i tilfellet med Gemeinschaft. Tvert imot, disse kan hovedsakelig sees i byer. En klar forskjell som man kan merke mellom Gemeinschaft og Gesellschaft er skiftet fra kollektivitet til individualisme. Selv om innsatsene i landsbyer vanligvis er kollektive og ikke fokuset er på individet, men samfunnet, er det i Gesellschaft den fullstendige omvendelsen av situasjonen. Hovedvekten er på individet.
En annen forskjell som man kan trekke frem er når det gjelder sosiale forhold eller sosiale bånd. I landsbyer er båndene mellom folket sterkere enn i byene. I stedet for sosiale bånd konsentrerer folk seg mer om materiell formue. Dette er grunnen til at Louis Wirth, en urbane sosiolog, fremhever det faktum at folk er kalkulative. Denne ideen om Gesellschaft kan sammenlignes med begrepet organisk solidaritet i Durkheim. Han fremhever også at disse sosiale organisasjonene hovedsakelig kan være vitner i industrisamfunn der individet får fremtredelse over kollektivitet.
I den moderne verden er det vi kan observere hovedsakelig Gesellschaft-organisasjonen. Den sosiale organisasjonen er veldig formell, og folk jobber for å nå målene. Dette er grunnen til at man kan legge merke til mye konkurranse blant mennesker om å fremme deres egeninteresser. Samarbeid og kollektiv innsats ses knapt i slike samfunn. Intimiteten og den sosiale forpliktelsen overfor andre individer forsvinner også.
Hva er forskjellen mellom Gemeinschaft og Gesellschaft?
Definisjoner av Gemeinschaft og Gesellschaft:
Gemeinschaft: Gemeinschaft refererer til samfunn som landsbyer eller preindustrialiserte samfunn som jegersamlingssamfunn der kollektivitet var viktigere i stedet for individet.
Gesellschaft: Gesellschaft refererer til samfunn som byer der individet blir kjent.
Kjennetegn ved Gemeinschaft og Gesellschaft:
Vektlegging:
Gemeinschaft: I Gemeinschaft er det vekt på kollektivitet.
Gesellschaft: I Gesellschaft vektlegges individet.
Sosiale bånd:
Gemeinschaft: I Gemeinschaft er de sosiale båndene sterkere ettersom mennesker har en moralsk forpliktelse overfor samfunnet.
Gesellschaft: I Gesellschaft er de sosiale båndene ikke veldig sterke ettersom folk prøver å fremme deres egeninteresse.
Konkurranse:
Gemeinschaft: Det er ikke mye konkurranse i den sosiale organisasjonen til Gemeinschaft.
Gesellschaft: Det er høy konkurranse i den sosiale organisasjonen til Gesellschaft.
Mennesker:
Gemeinschaft: Her inne er det mye homogenitet blant mennesker.
Gesellschaft: Her er det mye heterogenitet blant folket.
Image Courtesy: 1. “Lewes Bonfire, Martyrs Crosses”. [CC BY-SA 2.0] via Wikimedia Commons 2. “Bigdayout crowd2“. [CC BY-SA 3.0] via Wikimedia Commons
