Statisk vs dynamisk ruting
Forskjellen mellom statisk og dynamisk ruting er med hensyn til måten rutingoppføringer kommer inn i systemet. Ruting i datanettverk refererer til prosessen med riktig videresending av pakker på tvers av datanettverk, slik at endelig pakkene når riktig destinasjon. Routing er av to hovedtyper som statisk ruting og dynamisk ruting. I statisk ruting setter nettverksadministratoren rutingoppføringene manuelt i rutetabellene. Det er der han manuelt sender sentre som spesifiserer hvilken bane som må følges for at en pakke skal nå et bestemt mål. På den annen side, i dynamisk ruting, genereres rutingoppføringer automatisk ved hjelp av rutingsprotokoller automatisk uten inngrep fra nettverksadministratoren. Algoritmene som brukes er komplekse, men for nåværende nettverk,som er ganske store i størrelse og de som gjennomgår endringer ofte, er dynamisk ruting best egnet.
Hva er statisk ruting?
I statisk ruting legger nettverksadministrator manuelt rutingoppføringene til rutetabellen til hver ruter og datamaskin. En rutingoppføring er en oppføring som spesifiserer hvilken gateway en pakke må videresendes for at den skal nå et bestemt mål. På hver ruter eller datamaskin eksisterer det en tabell som heter rutetabell som inneholder et antall rutingoppføringer. For et enkelt lite nettverk ville det være mulig å legge inn statiske ruter til hver ruter, men det blir for kjedelig med økningen av størrelsen og kompleksiteten i nettverket. Hvis det skjer en endring i et nettverk som påvirker ruting (for eksempel er en ruter nede eller en ny ruter er lagt til), må rutingoppføringer endres manuelt. Så i statisk ruting må administrasjon av rutetabeller også gjøres av administratoren. Fordelen med statisk ruting er at det ikke er mye behandling. Den eneste handlingen er å slå opp på rutetabellen for en bestemt destinasjon, og derfor må rutemaskinvaren ikke trenge noen sofistikerte prosessorer som gjør dem billigere.
Et system med dynamisk ruting for fremtidig transport
Hva er dynamisk ruting?
I dynamisk ruting genereres rutingoppføringer automatisk av rutealgoritmer. Derfor trenger ikke administratoren å foreta manuell redigering. Rutealgoritmer er komplekse matematiske algoritmer der ruterne annonserer om sine lenker og bruker den informasjonen, blir de mest ideelle rutene beregnet. Det er forskjellige metoder avhengig av hvordan reklame og beregninger skjer. Koblingstilstandsalgoritmer og avstandsvektoralgoritmer er to slike kjente metoder. OSPF (Open Shortest Path First) er en algoritme som følger en koblingsstatusalgoritme og RIP (Routing Information Protocol) er en algoritme som bruker avstandsvektoralgoritme. For moderne store nettverk som innebærer mange endringer under drift, er dynamisk ruting ideell.
I dynamisk ruting oppdateres rutetabeller periodisk, og hvis noen endring har skjedd, vil de nye rutetabellene bli dannet i henhold til dem. En annen fordel er at rutingen tilpasses ved dynamisk ruting, avhengig av overbelastning. Det vil si at hvis en bestemt bane er for mye overbelastet, vil ruteprotokoller finne ut av dem, og disse banene vil bli unngått i fremtidige rutetabeller. Ulempen med dynamisk ruting er at beregningen er kompleks at den vil trenge betydelig behandling. Derfor vil kostnadene for slik rutemaskinvare være kostbare.
Hva er forskjellen mellom statisk ruting og dynamisk ruting?
• I statisk ruting skriver nettverksadministrator manuelt oppføringer til rutetabellene. Men i dynamisk ruting trenger ikke nettverksadministrator å legge inn noen oppføringer ettersom oppføringene genereres automatisk.
• I dynamisk ruting genereres rutingoppføringer ved hjelp av komplekse rutealgoritmer. I statisk ruting er ingen slike algoritmer involvert.
• For statisk ruting er handlingen å bare slå opp på et bord og trenger derfor ikke noen behandling som gjør maskinvaren mindre kostbar. Men dynamiske rutealgoritmer innebærer mange beregninger. Derfor krever det mye prosesseringsmuligheter. Som et resultat vil maskinvaren være kostbar.
• I statisk ruting annonserer eller sender ikke rutere informasjon om koblingene til andre rutere. Men i dynamisk ruting genereres tabeller ved bruk av slik informasjon som er annonsert av rutere.
• I dynamisk ruting oppdateres rutetabeller regelmessig og er følsomme for eventuelle endringer i nettverket. Men i statisk ruting må nettverksadministratoren gjøre eventuelle endringer manuelt.
• Statisk ruting kan brukes til små nettverk. Men for større nettverk kan ikke statisk ruting opprettholdes, og derfor brukes dynamisk ruting.
• Ved statisk ruting, hvis det er en koblingsfeil, vil kommunikasjonen bli påvirket til koblingen er opp igjen eller administratoren setter opp en alternativ bane manuelt. Men i dynamisk ruting, i en slik hendelse, vil rutetabellen bli oppdatert for å ha en alternativ bane.
• Statisk ruting er mye sikker da det ikke sendes reklame. Men i dynamisk ruting skjer sendinger og annonser som gjør det mindre sikkert.
Sammendrag:
Statisk vs dynamisk ruting
I datanettverk er ruting en av de viktigste tingene som får et datanettverk til å fungere ordentlig. Statisk ruting er prosessen der administratoren må konfigurere rutingoppføringene manuelt. På den annen side, i dynamisk ruting, genereres rutetabeller automatisk ved hjelp av algoritmer som kalles rutealgoritmer som RIP og OSPF. For store kompliserte nettverk er bruk av statisk ruting veldig kjedelig, og man må derfor gå for dynamisk ruting. Fordelen med dynamisk ruting er at rutetabellene blir generert med jevne mellomrom, og dermed vil de overholde enhver endring i nettverket. Men ulempen er at beregningene i dynamisk ruting krever mer prosessorkraft.
Bilder med tillatelse:
