Deflasjon mot lavkonjunktur
Deflasjon og lavkonjunktur er begge begrep som brukes til å beskrive scenarier der en økonomi opplever lavere etterspørsel, lav produktivitet, lav produksjon, lave investeringer, høyere arbeidsledighet og lavere husholdningsinntekt. Et lands sentralbank reduserer renten som et tiltak for å motvirke deflasjon og lavkonjunktur. Til tross for deres likheter er det en rekke forskjeller mellom disse to begrepene. Den følgende artikkelen gir en klar forklaring på vilkårene og viser likhetene og forskjellene mellom deflasjon og lavkonjunktur.
Hva er deflasjon?
Deflasjon skjer med et fall i prisnivået på varer og tjenester. En deflasjon fører til at prisene på varer og tjenester blir billigere for forbrukerne. Når det gjelder tilbud, under deflasjon, reduserer bedrifter og arbeidsgivere investeringer, ansetter færre mennesker og reduserer produksjonsnivået og reduserer dermed tilbudet for å matche den nåværende lave etterspørselen. Disse kan være til skade for økonomien ettersom arbeidsledigheten vil øke, produksjonen vil falle, inntektene vil reduseres, og flere mennesker vil møte økonomisk nød. Generelt oppstår en deflasjon når bedrifter opplever høy produktivitetsnivå (økende produksjonsnivå) og lave nivåer av pengemengde i økonomien, noe som resulterer i ikke tilstrekkelige midler til å betale for den økte varetilgangen. For å motvirke deflasjon,sentralbanken øker pengemengden i økonomien ved å redusere rentene, og derved oppfordre bedriftene til å låne og investere mer.
Hva er en lavkonjunktur?
Resesjon er når det er en betydelig nedgang i økonomisk aktivitet. Et land sies å være i lavkonjunktur når de opplever to fjerdedeler av økonomisk tilbakegang eller negativ økonomisk vekst som et mål på landets BNP. En lavkonjunktur medfører en generell negativ effekt på landets økonomiske aktivitet og påvirker dermed landets økonomiske og økonomiske velvære. En lavkonjunktur resulterer i høyere nivåer av arbeidsledighet, lavere firmainvesteringer, lav inntekt, og resulterer i en generell reduksjon i landets produksjonsnivå og BNP. Under en lavkonjunktur reduserer sentralbanken rentene og oppfordrer dermed enkeltpersoner og selskaper til å låne, investere og øke produksjonsnivået.
Resesjon mot deflasjon
Deflasjon og lavkonjunktur er lik hverandre ved at de begge resulterer i en periode med økonomisk nedgang. Resultatene av både deflasjon og lavkonjunktur er ganske like fordi de begge forårsaker høy arbeidsledighet, reduserte investeringer, lavere produktproduksjon og derved forårsaker negativ økonomisk vekst. I begge situasjoner reduserer sentralbanken renten for å stimulere økonomisk aktivitet ved å øke investering, utgifter og produksjon. Til tross for disse likhetene, er det en rekke forskjeller mellom de to.
Deflasjon oppstår når en økonomi opplever lave prisnivåer. Det oppstår som et resultat av lav pengemengde i økonomien der det ikke er tilstrekkelige midler til å skape etterspørsel etter varer og tjenester for å matche tilbudsnivået. En lavkonjunktur oppstår når en økonomi opplever kontinuerlig lav økonomisk vekst som et mål på landets BNP. Lavkonjunktur kan være forårsaket av både inflasjon og deflasjon, og kan føre til negativ vekst i økonomisk aktivitet.
Hva er forskjellen mellom lavkonjunktur og deflasjon?
• Deflasjon og lavkonjunktur er begge begrep som brukes til å beskrive scenarier der en økonomi opplever lavere etterspørsel, lav produktivitet, lave investeringer, lav produksjon, høyere arbeidsledighet og lavere husholdningsinntekt.
• Deflasjon skjer med et fall i prisnivået på varer og tjenester.
• Et land sies å være i lavkonjunktur når de opplever to fjerdedeler av økonomisk tilbakegang eller negativ økonomisk vekst som et mål på landets BNP.
• I begge situasjoner reduserer sentralbanken renten for å stimulere økonomisk aktivitet ved å øke investering, utgifter og produksjon.
