LTE vs IMS
LTE (Long Term Evolution) og IMS (IP Multimedia Subsystems) er begge teknologier utviklet for å imøtekomme neste generasjon av bredbåndsmobiltjenester. LTE er faktisk en trådløs bredbåndsteknologi utviklet for å støtte roaming Internett-tilgang ved bruk av mobiltelefoner. IMS er mer et arkitektonisk rammeverk designet for å støtte IP-multimedietjenester og har eksistert i noen tid.
LTE-teknologi
Long Term Evolution (LTE) er en trådløs bredbåndsteknologi utviklet av Third Generation Partnership Project (3GPP), for å oppnå enda høyere toppgjennomstrømninger enn det som tilbys av den nåværende generasjonen av UMTS 3G-teknologi.
Denne teknologien ble kalt "Long Term Evolution" fordi den har blitt den åpenbare etterfølgeren til UMTS, 3G-teknologiene basert på GSM. Derfor regnes det som 4G-teknologien. LTE gir i stor grad økte toppdatahastigheter, med gjennomsnittlig potensial for å levere 100 Mbps nedstrøms og 30 Mbps oppstrøms. Blant de store forbedringene har skalerbar båndbreddekapasitet og redusert ventetid bidratt til å opprettholde en god servicekvalitet. Videre gir bakoverkompatibilitet med eksisterende GSM- og UMTS-teknologi en jevn migrasjonssjanse til 4G-teknologi. Fremtidig utvikling på LTE har allerede planer om å forbedre toppgjennomstrømningen i størrelsesorden 300 Mbps.
Transportlagsprotokollen som brukes av alle de øvre lagene i LTE, er basert på TCP / IP. LTE støtter all type blandet data, tale-, video- og meldetrafikk. Multiplexing-teknologien som brukes av LTE er OFDM (Orthogonal Frequency Division Multiplexing), og i mye nyere utgivelser introduseres MIMO (Multiple Input Multiple Output). LTE bruker UMTS Terrestrial Radio Access Network (E-UTRAN) som luftgrensesnitt for å oppgradere tilgjengeligheten for eksisterende mobilnett. E-UTRAN er også en radiotilgangsnettverksstandard som introduseres for å erstatte UMTS-, HSDPA- og HSUPA-teknologiene som ble spesifisert tidligere i 3GPP-utgivelser.
Den enkle IP-baserte arkitekturen som brukes i LTE, gir lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, og dessuten er kapasiteten til en E-UTRAN-celle utrolig. Generelt, når man vurderer dekningen, støtter enkelt E-UTRAN-celle like fire ganger som data- og talekapasiteten som støttes av en enkelt HSPA-celle.
IMS
IMS ble opprinnelig opprettet spesielt for mobilapplikasjoner av 3GPP og 3GPP2. Imidlertid er det i dag veldig populært og utbredt blant fastnetleverandørene, siden de blir tvunget til å finne måter å integrere mobilassosierte teknologier i sine nettverk. IMS muliggjør hovedsakelig konvergens av data-, tale- og mobilnettverksteknologi over IP-basert infrastruktur, og den gir de nødvendige IMS-funksjonene som tjenestekontroll, sikkerhetsfunksjoner (f.eks. Godkjenning, autorisasjon), ruting, registrering, lading, SIP-komprimering og QOS-støtte.
IMS kan analyseres med sin lagdelte arkitektur som inkluderer mange lag med forskjellige funksjoner. Denne arkitekturen har muliggjort gjenbruk av tjenesteaktiver og mange andre vanlige funksjoner for flere applikasjoner. Ansvaret for det første laget er å oversette bærer- og signalkanalen fra eldre kretsbryterbaserte nettverk til pakkebaserte strømmer og kontroller. Funksjonaliteten til det andre laget er å gi elementære mediefunksjoner til applikasjoner på høyere nivå. Videre har IMS tillatt andre tredjeparter å ta kontroll over samtalesesjoner og få tilgang til abonnentpreferanser ved å bruke høyere nivå av applikasjonstjenester og API-gateways.
IMS-arkitekturen gir tjenesteleverandører muligheten til å levere nye og bedre tjenester, med reduserte driftskostnader på tvers av ledningsnett, trådløst og bredbåndsnett. De fleste applikasjonene som støttes av Session Initiation Protocol (SIP) er blitt samlet av IMS for å sikre riktig samhandling mellom eldre telefonitjenester med andre ikke-telefonitjenester, for eksempel direktemeldinger, multimediemeldinger, push-to-talk og video streaming.
Hva er forskjellen mellom IMS og LTE?
