Heksose vs Pentose
Karbohydrater er en gruppe forbindelser som er definert som "polyhydroksyaldehyder og ketoner eller stoffer som hydrolyserer for å gi polyhydroksyaldehyder og ketoner." Karbohydrater er den vanligste typen organiske molekyler på jorden. De er kilden til kjemisk energi for levende organismer. Ikke bare dette, de fungerer som viktige bestanddeler av vev. Karbohydrat kan igjen kategoriseres i tre som monosakkarid, disakkarider og polysakkarider. Monosakkarider er den enkleste typen karbohydrat. Monosakkarid har formelen C x (H 2 O) x. Disse kan ikke hydrolyseres til enklere karbohydrater. De er søte i smak. Alle monosakkarider reduserer sukker. Derfor gir de positive resultater med benedikters eller Fehlings reagenser. Monosakkarider er klassifisert i henhold til,
- Antall karbonatomer som er tilstede i molekylet
- Enten de inneholder en aldehyd- eller ketogruppe
Derfor, hvis monosakkaridet har en aldehydgruppe, kalles det som aldose. Et monosakkarid med en ketogruppe kalles ketose. Blant disse er de enkleste monosakkaridene glyseraldehyd (en aldotriose) og dihydroxyacetone (en ketotriose). Glukose er et annet vanlig eksempel for et monosakkarid. For monosakkarider kan vi tegne en lineær eller en syklisk struktur. I løsning er flertallet av molekylene i syklisk struktur. For eksempel, når en syklisk struktur dannes i glukose, blir -OH på karbon 5 omdannet til eterkoblingen for å lukke ringen med karbon 1. Dette danner en ringstruktur med seks ledd. Ringen kalles som hemiacetal ring, på grunn av tilstedeværelsen av karbon som har både eter-oksygen og en alkoholgruppe
Hexose
Som beskrevet ovenfor, er en måte å klassifisere monosakkarider å bruke antall karbonatomer tilstede i molekylet. Derfor er heksose gruppen monosakkarider med seks karbonatomer. Det har den kjemiske formel C, 6 H 12 O 6. For eksempel er glukose, galaktose, fruktose noen av de vanlige molekylene med seks karbonatomer. For eksempel har glukose fire hydroksylgrupper og har følgende struktur.
Disse deles videre ut fra om de har en aldehydgruppe eller en ketongruppe. For eksempel har glukose en aldehydgruppe; derfor er det en aldohexose. Allose, altrose, glukose, mannose, gulose, idose og talose er andre typer aldohexoser. Alle disse har fire chirale sentre, og har dermed 16 stereoisomerer. Når de danner sykliske molekyler, danner de hemiacetaler. Fruktose har en ketongruppe, så det er en ketoheksose. Annet enn fruktose, sorbose, tagtose og psicose er noen andre ketohexoser. De har tre chirale sentre og derfor åtte stereoisomerer.
Pentose
Pentoser er monosakkaridmolekyler med fem karbonatomer. Som heksoser kan pentoser også deles videre i to grupper som aldopentoser og ketopentoser. Ribose, xylose, arabinose, lyxose, er aldopentoser. De har tre chirale sentre, og dermed åtte stereoisomerer. Ribulose, xylulose er ketopentoser, og de har bare to chirale sentre.
Hva er forskjellen mellom heksose og pentose?
• Heksose er gruppen monosakkarider med seks karbonatomer, mens pentose er gruppen monosakkarider med fem karbonatomer.
• Heksosemolekyler har flere chirale sentre enn pentosemolekyler. Derfor er antallet mulige stereoisomerer fra heksosemolekyler høyere enn for pentoser.
