Initiativ vs folkeavstemning
Initiativ og folkeavstemning er fullmakter gitt til velgerne ved grunnloven i flere stater, og refererer til prosessene som tillater velgere å stemme direkte på bestemt lovgivning. De representerer direkte kontroll av demokrati ettersom folk kan utøve sine krefter til å akseptere eller avvise en lovgivning. Det er kritikere som ikke godkjenner disse maktene og sier at de utgjør en regjering fra pøblene. Imidlertid holder systemet med initiativ og folkeavstemning et demokrati i live og sparker, og forhindrer tyranni blant valgte lovgivere. Selv om de har lignende natur, er det forskjeller mellom imitasjon og folkeavstemning som vil bli diskutert i denne artikkelen.
Initiativ
Det er et politisk instrument gitt som en makt til velgerne i en stat, å foreslå vedtekter som omgår deres egen lovgiver eller til og med foreslå grunnlovsendringer. Det er 24 stater som gir folket denne spesielle makten. Det var South Dakota i 1898 som ble den første staten som ga folket makten, og den siste som ble med i bandet er Mississippi som inkluderte initiativet i grunnloven i 1992.
Det er to typer initiativer, nemlig direkte initiativ og indirekte initiativ. I direkte initiativ går forslaget utenom lovgivningen og går direkte til avstemning. På den annen side er indirekte initiativ et forslag som først sendes til lovgiveren som kan godta, endre eller avvise forslaget.
Initiativer kan enten be om lovendring eller kreve endring av grunnloven. For revisjon av en lov er minstestemmene som kreves 5% av de totale stemmene som ble avgitt ved valget av guvernøren ved forrige valg. Forfatningsendringer krever minst 8% av det totale antallet stemmer som ble avgitt ved det guvernørvalget.
Folkeavstemning
Dette er makt i velgernes hender til å enten godta eller avvise et forslag til en eksisterende lovgivning gjennom et valg som kalles for dette formålet. Folkeavstemning kan igangsettes av lovgiveren også som når et tiltak blir presentert for velgerne for godkjenning. For eksempel krever endringer i statsforfatningen å bli godkjent av velgerne før de settes i kraft. Noen stater er pålagt av grunnloven, selv for å få godkjenning for eventuelle foreslåtte skatteendringer. Lovgivende folkeavstemning er mindre kontroversiell enn folkeavstemninger initiert av velgerne og ofte lett godkjent. Populær folkeavstemning overgår myndighetens makter; innen 90 dager etter at loven er vedtatt, kan folkeavstemning finne sted for å avvise eller godkjenne den. Av totalt 50 er det 24 stater der folkeavstemning kan finne sted.
Hva er forskjellen mellom initiativ og folkeavstemning?
• Både initiativ og folkeavstemning er fullmakter gitt velgerne til å akseptere eller avvise en lovgivning, selv om initiativ tillater folk å få regjeringen til å gjøre det den burde ha og ikke gjorde, mens folkeavstemning gir folk makten til å få regjeringen til ikke å gjøre det de ønsket å gjøre.
• Initiativet starter med stemmer, mens folkeavstemningen fra lovgivningen starter fra lovgiveren og går til publikum for å godkjenne eller avvise den foreslåtte lovgivningen.
