IP mot port
Med den siste utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er hver krok og hjørne av den store kloden sammenkoblet. Grunnlaget for denne fantastiske seieren skyldes hovedsakelig raskt utviklende kommunikasjons- og nettverksteknologier. Byggesteinene til disse mirakelkreasjonene er basert på begrepene IP-adressering og porter.
Gjennom IP-adresser og porter kommuniserer millioner av servere og klienter på internett med hverandre.
IP adresse
IP-adresse er en logisk 32-biters adresse som brukes til å bestemme destinasjonen til en datapakke (datagram). IP-adresse identifiserer kilde- og destinasjonsnettverk som tillater datagrammet å flyte tilsvarende i den angitte ruten. Hver vert og ruter på internett har en IP-adresse, akkurat som alle telefoner har et unikt nummer for identifikasjonsformålet. Konseptet med IP-adressering ble standardisert i 1981.
I utgangspunktet blir stiplet desimalnotasjon brukt i IP-adressering. Normalt består en IP-adresse av to deler som nettverksdel og vertsdel. Ordinær ordning av en IP-adresse er som følger:
Hver av de 4 byte (8 bits = 1byte) består av verdier fra 0-255. IP-adresser er gruppert i klasser som (A, B, C og D), avhengig av størrelsen på nettverksidentifikatoren og vertsidentifikatoren. Når denne tilnærmingen brukes til å bestemme IP-adressene, blir den identifisert som full adressering av klassen. Avhengig av typen nettverk som skal opprettes, må du velge et passende adresseskjema.
F.eks.: Klasse A => For få nettverk, hvert med mange verter.
Klasse C => For mange nettverk, hvert med få verter.
For det meste, innenfor et ansett LAN-miljø, forblir nettverksidentifikatoren for IP-adressen den samme, der som vertsdel varierer.
En av de store ulempene som skyldes fullstendig adressering av klassen, er svinn med IP-adresser. Så ingeniører gikk inn i den nye tilnærmingen med klasse mindre adressering. I motsetning til i klassen full adressering, er størrelsen på nettverksidentifikatoren variabel. I denne tilnærmingen brukes begrepet delnettmaskering for å bestemme størrelsen på nettverksidentifikatoren.
Eksempel på en vanlig IP-adresse er 207.115.10.64
Porter
Portene er representert med 16-biters tall. Derfor porter varierer fra 0-65,525. Portnumrene fra 0 -1023 er begrenset, fordi de er reservert for bruk av velkjente protokolltjenester som HTTP og FTP.
I et nettverk blir sluttpunktet, som to verter kommuniserer med hverandre, identifisert som porter. De fleste av portene er tilordnet en tildelt oppgave. Disse portene er identifisert av portnummeret som diskutert tidligere.
Så den funksjonelle oppførselen til IP-adressen og porten er som følger. Før du sender datapakken fra kildemaskinen, mates IP-adressene til kilden og destinasjonen sammen med de respektive portnumrene til datagrammet. Ved hjelp av IP-adressen sporer datagram destinasjonsmaskinen og når den. Etter at pakken er avduket, styrer OS dataene til riktig applikasjon ved hjelp av portnumrene. Hvis portnummeret er feilplassert, er OS ikke klar over hvilke data som skal sendes til hvilket program.
Så som et sammendrag, gjør IP-adressen den store oppgaven med å lede dataene til den tiltenkte destinasjonen, mens portnumrene bestemmer hvilket program som skal mates med mottatte data. Til slutt med det respektive portnummeret, tillater tildelt applikasjon dataene gjennom den reserverte porten.
