Demokrati vs totalitarisme
Demokrati og totalitarisme er to begreper som i stor grad skiller seg fra hverandre. Demokrati er en regjeringsform der alle innbyggerne har like mye å si i livssaker. På den annen side er totalitarisme et politisk system hvor en enkelt person skjenket med alle makter ikke anerkjenner noen grense for sine makter. Totalitarisme tar sikte på å regulere alle aspekter av offentlig og privatliv.
Demokrati er folkeregelen mens totalitarisme er regelen til en enkelt mektig person. Dette er en av hovedforskjellene mellom de to politiske systemene kalt demokrati og totalitarisme.
Totalitarisme blir ofte beskrevet av de politiske ekspertene som en kombinasjon av ideologi og autoritærisme som består i å anerkjenne begrensninger på de enkelte borgernes krefter til å ta beslutninger. Dermed er totalitarisme veldig motsatt av demokrati når det gjelder konseptet.
Hver avstemning i et demokratisk land har like stor vekt, og det er ikke tilfelle med totalitarisme. Borgernes frihet er fullstendig sikret i demokrati, mens borgernes frihet ikke er sikret når det gjelder totalitarisme. På den annen side pålegger totalitær regjeringsform begrensning av tale, masseovervåking og bruk av andre begrensende makter for innbyggerne.
Tvert imot pålegger ikke demokratiet innskrenkninger i tale for innbyggerne. På den annen side demper den ikke makten og beslutningsretten til den enkelte borger. I demokrati har innbyggerne stor andel i statens beslutningstaking, mens i totalitarisme tildeles den enkeltpersonen som makten ligger alene med kraften til å snakke om statsbeslutninger.
Alle borgere regnes som likeverdige for loven når det gjelder demokrati. Spørsmålet om innbyggernes likhet oppstår overhodet ikke i totalitarisme. Dette er forskjellene mellom demokrati og totalitarisme.
