Krystallisering vs omkrystallisering
Ved krystallisering dannes krystallinske bunnfall. Nedbør kan dannes på to måter; ved kimdannelse og ved partikkelvekst. Ved kimdannelse kommer noen få ioner, atomer eller molekyler sammen for å danne et stabilt fast stoff. Disse små faste stoffene er kjent som kjerner. Ofte dannes disse kjernene på overflaten av suspenderte faste forurensninger. Når denne kjernen blir ytterligere eksponert for ionene, atomene eller molekylene, kan ytterligere kjerneaksjon eller ytterligere vekst av partikkelen skje. Hvis kimdannelse fortsetter å finne sted, oppstår et bunnfall som inneholder et stort antall små partikler. I kontrast hvis vekst dominerer, produseres et mindre antall større partikler. Kjernehastigheten øker med økende relativ overmetting. Normalt er nedbørsreaksjonene sakte. Så når et utfellingsreagens tilsettes sakte til en løsning av en analyt,en overmetting kan forekomme. (Overmettet løsning er en ustabil løsning som inneholder en høyere oppløsningsmiddelkonsentrasjon enn en mettet løsning.)
Krystallisering
Krystallisering er prosessen med å utfelle krystaller fra en løsning på grunn av endringer i løselighetsbetingelsene for det oppløste stoffet i løsningen. Dette er en separasjonsteknikk som ligner på vanlig nedbør.
Nedbør er faste stoffer som består av partikler i en løsning. Noen ganger er faste stoffer et resultat av en kjemisk reaksjon i en løsning. Disse faste partiklene vil etter hvert legge seg på grunn av dens tetthet, og det er kjent som et bunnfall. Ved sentrifugering er det resulterende bunnfall også kjent som pelleten. Løsningen over bunnfallet er kjent som supernatanten. Partikkelstørrelsen i bunnfallet endres fra anledning til anledning. Krystaller kan enkelt filtreres, og de er større i størrelse.
Forskjellen i krystallisasjonsmetode fra normal nedbør er at det resulterte faste stoffet er en krystall. Krystallinske bunnfall blir lettere filtrert og renset. Krystallpartikkelstørrelsen kan forbedres ved å bruke fortynnede oppløsninger og tilsette det utfellende reagenset sakte under blanding. Kvaliteten på krystallet og forbedringen i filtrerbarhet kan oppnås ved oppløsning og omkrystallisering av det faste stoffet. Krystallisering kan sees i naturen også. Det utføres oftest kunstig for forskjellige typer krystallproduksjon og rensing.
Omkrystallisering
Omkrystallisering er en teknikk for å rense krystallene oppnådd ved krystallisasjonsmetoden. Selv om krystallisering skiller forbindelsen i nesten ren form, kan noen av urenhetene fange seg i den når krystallene danner. Ved omkrystalliseringsmetode kan disse urenheter fjernes i større grad.
Vanligvis oppløses krystallene i svært liten mengde varmt løsningsmiddel og får lov til å oppløses fullstendig. Når dette får avkjøles sakte (kan være etter filtrering), kan krystallene dukke opp igjen. Disse krystallene er fri for urenhet. Krystallene kan skilles fra ved å filtrere løsningen igjen. Omkrystalliseringsprosessen kan utføres på flere måter, og flere ganger for å øke renheten til den ønskede krystall.
Hva er forskjellen mellom krystallisering og omkrystallisering?
• Omkrystallisering gjøres til krystaller dannet fra en krystallisasjonsmetode.
• Krystallisering er en separasjonsteknikk. Omkrystallisering brukes til å rense forbindelsen mottatt fra krystallisering.
