Krystallisering vs nedbør
Krystallisering og utfelling er to like konsepter, som brukes som separasjonsteknikker. I begge metodene er sluttproduktet et solid stoff, og dets natur kan kontrolleres ved å manipulere forskjellige variabler gjennom hele prosessen.
Nedbør
Nedbør er faste stoffer som består av partikler i en løsning. Noen ganger er faste stoffer et resultat av en kjemisk reaksjon i en løsning. Disse faste partiklene vil etter hvert legge seg på grunn av dens tetthet, og det er kjent som et bunnfall. Ved sentrifugering er det resulterende bunnfall også kjent som pelleten. Løsningen over bunnfallet er kjent som supernatanten. Partikkelstørrelsen i bunnfallet endres fra anledning til anledning. Kolloidesuspensjoner inneholder bittesmå partikler som ikke legger seg og kan ikke filtreres lett. Krystaller kan enkelt filtreres, og de er større.
Selv om mange forskere har forsket på mekanismen for bunndannelse, har prosessen ikke forstått seg ennå. Imidlertid har det blitt funnet at partikkelstørrelsen til utfellingen påvirkes av utfellingens løselighet, temperatur, reaktantkonsentrasjoner og hastigheten hvormed reaktantene blandes. Nedbør kan dannes på to måter; ved kimdannelse og partikkelvekst. Ved kimdannelse kommer noen få ioner, atomer eller molekyler sammen for å danne et stabilt fast stoff. Disse små faste stoffene er kjent som kjerner. Ofte dannes disse kjernene på overflaten av suspenderte faste forurensninger. Når denne kjernen blir ytterligere eksponert for ionene, atomene eller molekylene, kan ytterligere kjerneaksjon eller ytterligere vekst av partikkelen skje. Hvis kimdannelse fortsetter å finne sted, oppstår et bunnfall som inneholder et stort antall små partikler. I motsetning,hvis vekst dominerer, produseres et mindre antall større partikler. Med den økende relative supermetningen øker kjernehastigheten. Normalt er nedbørsreaksjonene sakte. Derfor, når et utfellingsreagens tilsettes sakte til en løsning av en analyt, kan det oppstå en supermetning. (Overmettet løsning er en ustabil løsning som inneholder en høyere oppløsningsmiddelkonsentrasjon enn en mettet løsning.)
Krystallisering
Krystallisering er prosessen med å utfelle krystaller fra en løsning på grunn av endringer i løselighetsbetingelsene for det oppløste stoffet i løsningen. Dette er en separasjonsteknikk som ligner på vanlig nedbør. Forskjellen i denne metoden fra normal nedbør er at det resulterende faste stoffet er en krystall. Krystallinske bunnfall blir lettere filtrert og renset. Krystallpartikkelstørrelsen kan forbedres ved å bruke fortynnede oppløsninger og tilsette det utfellende reagenset sakte under blanding. Kvaliteten på krystallet og forbedringen i filtrerbarhet kan oppnås ved oppløsning og omkrystallisering av det faste stoffet. Krystallisering kan sees i naturen også. Det utføres oftest kunstig for forskjellige typer krystallproduksjon og rensing.
Hva er forskjellen mellom krystallisering og nedbør?
• Disse to begrepene er forskjellige på grunn av sluttproduktene. Ved krystallisering produseres krystaller og ved utfelling produseres amorfe faste stoffer.
• Krystaller har en ordnet struktur enn amorfe faste stoffer; derfor er det vanskeligere å produsere krystaller. Dermed er krystallisering vanskeligere enn nedbør.
• Krystalliseringsprosessen tar mer tid enn nedbørsprosessen.
