2G vs 3G nettverksteknologi
Initialiseringen av kommunikasjonsnett startet med den analoge (1G) mobiltelefonen der mange av funksjonene som er tilgjengelige i dagens nettverk ikke var tilgjengelige, for eksempel SIM osv. Utviklingen av mobiltelefoni begynte med GSM (2G) og nå er vi på døren trinn til 4G passerer 2,5G, 2,75G, 3G og 3,5G.
2G (GSM) nettverksteknologi
Global System for Mobile communication er også kjent som 2G er det første forsøket på å standardisere moderne digitalt mobilkonsept. Teknologistandarden ble først introdusert i 1991, og fra og med har antallet abonnenter vokst med over 200 millioner i løpet av 1998. Standarden har blitt så populær blant mennesker siden taleoverføringen var en suksess og med de teknologiske fremskrittene ble GSM-håndsett praktiske.
I henhold til spesifikasjonene består GSM-håndsett av en identifikator som brukes til å autentisere abonnent i nettverket og kalte det som SIM (Subscriber Identity Module). Multitilgangsteknologien som brukes er en hybridversjon av FDMA (Frequency Division Multiple Access) og TDMA (Time Division Multiple Access) for å øke abonnentstøtten i en gitt celle. Begrepet celle er også fylt og for å dekke luftgrensesnittet er et område delt inn i små sekskantede områder som er kjent som celler, og hver dekkes ved hjelp av 3 GSM-sektorantenner.
GSM-radiogrensesnittet har datahastighet på 270 Kbps, og stemmekanalens båndbredde er begrenset til 200 kHz, noe som er ganske nok til å overføre taledata. Spektrumtildelingen for GSM av 3GPP består av 14 bånd der følgende bånd er sterkt brukt i mobilnett som GSM 850, GSM 900, GSM 1800 og GSM 1900. Her bruker uplink og downlink forskjellige bånd for kommunikasjon og tosidig avstand er 45MHz for GSM 900-bånd. Så uplink frekvensene er 890-915 MHz og nedlink frekvensbåndet er 935-960 MHz og hvert bånd er delt inn i til 200 kHz kanaler.
Spektrumutnyttelse for GSM faller inn i flere bånd som GSM 900 og GSM 1800 (DCS) som brukes i områder som Asia, Europa osv. Og GSM 850 og GSM 1900 som hovedsakelig brukes i USA og Canada.
3G-nettverksteknologi
Når mobilnettverk vokser, er ikke taleoverføring det eneste anlegget som tilbys gjennom nettene. Videre er den forbedret for å støtte høye datahastigheter for applikasjoner som videosamtaler, streaming av video og lyd, videokonferanser og multimediaapplikasjoner osv. I et mobilmiljø. Det er to samarbeid, nemlig 3GPP og 3GPP2, sistnevnte er den som lager standarder for 3G basert på CDMA-teknologi.
I følge ITU (International Telecommunications Union) må følgende krav oppfylles av ethvert nettverk for å bli kalt som et 3G-nettverk som foreslått av 3GPP. Dataoverføringshastigheter (nedkobling) på minimum 144 kbps for flyttbare håndsett og 384 kbps for fotgjengertrafikk og 2 Mbps under innendørs forhold for nedlink. On demand båndbredde og 2 Mbps bredbånd internettilgang er også spesifisert av 3GPP.
Multiple access-teknologien som brukes er CDMA og som er basert på en pseudo-tilfeldig kode for hver bruker som gir full tilgang til båndbredde i luftgrensesnittet. CDMA-teknologier som CDMA2000, CDMA2000 1x EV-DO brukes forskjellige steder over hele verden for 3G-nettverk og båndbredden er 1,25 MHz for CDMA 2000 og WCDMA bruker 5 MHz båndbredde.
Forskjellen mellom 2G og 3G Network Technologies
1. 2G er GSM-spesifikasjonen ment for å levere mobilkommunikasjon for tale og 3G er spesifikasjonen for mobilkommunikasjon med forbedrede tjenester for andre mobile brukere enn tale.
2. GSM bruker TDMA og FDMA for teknologi med flere tilganger og 3G bruker varianter av CDMA-teknologi som WCDMA, CDMA2000, CDA2000 1X EV-DO.
3. GSM luftgrensesnittets datahastighet er 270 Kbps og 3G tillater minimum 2 Mbps nedlink i stasjonær mobil og 384 Kbps mens du beveger deg.
4. A5-krypteringsalgoritme brukes i 2G og en sikrere KASUMI-kryptering brukes i 3G mobilkommunikasjon i autentiseringsprosessen.
5. 2G bruker kanalbåndbredde på 200 kHz for taleoverføring og 3G bruker 1,25 MHz kanal.
Relaterte temaer:
1) Forskjellen mellom 3G og 4G nettverksteknologi
(2) Forskjellen mellom 4G og 5G-nettverk
