Glykogen vs stivelse
Glykogen og stivelse er to hovedkilder til glukose som gir menneskekroppen den energien som trengs for å utføre daglige oppgaver. Disse to kildene til glukose blir deretter omdannet til karbohydrater av kroppen og distribuert til hver eneste celle for senere bruk.
Glykogen
Glykogen, også kjent som stivelse, er en energikilde som bare finnes hos dyr. Glykogen består av et enkelt molekyl og strukturen er forgrenet rent. Dyrelever og muskler er ansvarlige for dannelsen av glykogener. Glykogenene fungerer som en nødreserve når menneskekroppen plutselig trenger mye energi, for eksempel i nødssituasjoner som brann og flom.
Stivelse
Begrepet Stivelse er laget av et mellomengelsk ord "sterchen" som betyr "å stivne". Stivelse er laget av to molekyler, og deres struktur består av en kjede- og grenkomponent. Stivelse, det samme med glykogen, er en annen energikilde som bare finnes i planter. Stivelse kan vanligvis finnes i stiftmat som ris, bygg, havre og poteter.
Forskjellen mellom glykogen og stivelse
Glykogen og stivelse er en god energikilde bortsett fra energien som menneskekroppen produserer. Glykogen kan bare finnes fra dyr og er skapt av leveren og musklene og kan noen ganger lages i liten mengde av hjernen og magen. Stivelse, derimot, kan bare finnes i grønne planter og basisfôr som havre, bygg og poteter. Glykogen har et enkelt molekyl mens stivelsen har doble molekyler. Når det gjelder strukturen, forgrenes glykogener rent mens stivelsen består av forgrenings- og kjedekomponenter.
Vel, den åpenbare forskjellen mellom glykogen og stivelse, uten å fordype seg i strukturene og molekylene, er der de kommer fra. Glykogener kommer bare fra dyr og stivelse bare fra planter.
Kort fortalt:
• Glykogener kommer bare fra dyr, spesielt laget av leveren og musklene, mens stivelsen bare kommer fra grønne planter og basisfôr som poteter og kassavaer.
• Glykogen har bare et enkelt molekyl mens stivelse har to molekyler.
• Når det gjelder struktur, er glykogenstrukturer forgrenet rent og stivelsesstruktur består av forgrenings- og kjedekomponenter.
