Hovedforskjellen mellom de novo og bergingsveien er at de novo-syntese av purinnukleotider refererer til prosessen som bruker små molekyler som fosforibose, aminosyrer, CO 2 etc. som råmaterialer for å produsere purinnukleotider, mens bergingsveien til purinsyntese refererer til prosessen som bruker purinbaser og purinnukleosider for å produsere purinnukleotider.
Nukleotider er byggesteinene til nukleinsyrer. Dessuten har noen nukleotider, spesielt ATP, en viktig rolle i energioverføring. Noen fungerer også som sekundære budbringere. Et nukleotid har tre komponenter: et sukker, en nitrogenbase og en fosfatgruppe. Syntese av nukleotider skjer via forskjellige veier. De novo-banen og bergingsveien er to hovedveier for syntese av purinnukleotider. De novo-banen fungerer som hovedveien, mens bergingsveien er viktig for purinnukleotidsyntese i hjernen og benmargen. Derfor er de novo-stien en viktig sti mens bergingsveien er en mindre sti.
