Antikk litteratur vs klassisk litteratur
Antikk litteratur og klassisk litteratur er to typer litteratur som ofte forveksles når det gjelder innhold og emne. Antikk litteratur omhandler skriftlitteratur. Den består av bøker og manuskripter som inneholder skriftlig materie.
Beskrivelse av skriftstedene i Bibelen danner grunnlaget for eldgammel litteratur om kristendommen. På samme måte danner beskrivelsene av skriftstedene som er funnet i Vedaene grunnlaget for den eldgamle litteraturen om hinduismen. Dermed har hver religion i verden sin egen eldgamle litteratur.
Bortsett fra religiøs litteratur består gammel litteratur også av bøker og manuskripter skrevet om antikk kunst og vitenskap. For eksempel kan bøkene som inneholder informasjon om gammel astrologi og astronomi skrevet i eldgamle tider, klassifiseres under gammel litteratur. På samme måte kan bøkene som er skrevet om kunst og teater skrevet i antikken også klassifiseres under eldgamle litteraturer.
Klassisk litteratur derimot omhandler verk om poesi, prosa og drama skrevet i eldre tider. Dette er hovedforskjellen mellom gammel litteratur og klassisk litteratur.
Klassisk litteratur består av bøker og verk, inkludert skuespill, dramaer, prosaverk, poesi, versifisering gjort i gamle tider i domstolene til konger og monarker. Kort sagt kan det sies at klassisk litteratur består av episk litteratur, lyriske komposisjoner, poesikomposisjoner, skuespill og lignende skrevet i den klassiske perioden.
Hvert språk i verden har fått sin egen klassiske periode der flere klassikere ville blitt skrevet. Alle disse klassikerne som er skrevet i den gamle perioden, kommer inn under klassisk litteratur. Verkene til Shakespeare og Milton i engelsk litteratur og verkene til Kalidasa og Bhavabhuti i sanskritlitteraturen kan antas å komme under klassisk litteratur på de respektive språkene. Dette er forskjellene mellom gammel litteratur og klassisk litteratur.
