Nytt planetarisk system TRAPPIST-1 Funnet i 2017
NASA i februar 2017 kunngjorde oppdagelsen av et eksoplanetsystem som kunne opprettholde organisk liv. Dette planetesystemet, som ligger omtrent 235 billioner miles fra jorden, i konstellasjonen Vannmannen, består av syv jord-jord-størrelsesplaneter rundt en enkelt stjerne. Ifølge forskere sies det at tre av disse sju planetene befinner seg i den beboelige sonen og dermed kan opprettholde livet. Dette eksoplanetsystemet er kjent som TRAPPIST-1 og er oppkalt etter Transiting Planets and Planetesimals Small Telescope (TRAPPIST) i Chile. Nedenfor (figur 1) er en NASA-kunstners gjengivelse av planetsystemet.
Figur 1: Kunstnerens konsept av TRAPPIST-1 planetarisk system
Stjernen i dette planetariske systemet er også kjent som TRAPPIST-1 stjerne. Dette har blitt identifisert som en ultrakul dverg. Planetene har ikke egennavn; de er kjent med bokstaver, “b” - “h.” Siden stjernen i dette systemet er en dvergstjerne, har den en lavere temperatur enn solen, og det flytende vannet kan overleve på planeter som er nærmere stjernen. Tre av disse syv stjernene - e, f og g - ligger i den beboelige sonen, og det er en mulighet for at disse planetene kan opprettholde livet.
Ved hjelp av data fra Spitzer-teleskopet har NASA-forskerne bestemt størrelsen på planetene og utviklet estimater for massene og tettheten til seks av dem. Basert på disse dataene er det blitt trukket fra at alle planeter i dette eksoplanetære systemet sannsynligvis vil være steinete. Detaljene til den syvende planeten er ennå ikke estimert.
Figur 2 viser tilgjengelige data om disse syv planetene sammenlignet med planeter i vårt solsystem. Disse detaljene inkluderer omløpstid, diametre, masser og avstander fra vertsstjernen.
Figur 2: Detaljer om eksoplanetene i forhold til planeter i solsystemet.
De syv planetene i TRAPPIST-1 ligner størrelsen på jorden. De ligger veldig nær hverandre. Geologiske trekk og skyer fra nærliggende planeter kan sees fra overflaten til en planet. De er også nærmere solen enn planeter i solsystemet. Hvis Trappist-1 var solen, ville alle de syv planetene befinne seg i Merkurius bane.
Det sies også at disse planetene kan være tidevis låst til stjernen deres. Dette betyr at planetenes omløpstid samsvarer med rotasjonsperioden. Dermed vender den samme siden av planeten alltid mot stjernen, noe som gjør hver side til evig natt eller dag.
Oppdagelsen av dette planetariske systemet er et stort sprang fremover i jakten på beboelige verdener. Det gir astronomer en sjanse til å studere og omdefinere sin kunnskap om eksoplanetære systemer. Siden kule dvergstjerner er mer vanlig i universet, forventes det også at forskning på dem vil føre til oppdagelsen av flere jordlignende planeter.
