Nøkkelforskjell - Type I vs Type II Restriction Enzyme
Et restriksjonsenzym, mer ofte referert til som en restriksjonsendonuklease, har evnen til å spalte DNA-molekyler i små fragmenter. Denne spaltingsprosessen skjer nær eller ved et spesielt gjenkjenningssted for DNA-molekylet kalt et restriksjonssted. Et gjenkjenningssted består vanligvis av 4-8 basepar. Avhengig av spaltningsstedet kan restriksjonsenzymer være av fire forskjellige typer; Type I, Type II, Type III og Type IV. I tillegg til spaltningsstedet blir faktorer som sammensetning, kravet til ko-faktorer og tilstanden til målsekvensen tatt i betraktning når vi differensierer restriksjonsenzymer i fire grupper. Under spaltingen av DNA-molekylet kan spaltingsstedet være enten ved selve restriksjonsstedet eller i en avstand fra restriksjonssettet. Under prosessen med spaltning av DNA,restriksjonsenzymer skaper to snitt gjennom hvert av sukkerfosfat-ryggraden i den dobbelte helixen av DNA. Restriksjonsenzymer finnes hovedsakelig i Achaea og bakterier. De bruker disse enzymene som en forsvarsmekanisme mot de invaderende virusene. Restriksjonsenzymer klyver det fremmede (patogene) DNA, men ikke dets eget DNA. Dets eget DNA blir beskyttet av et enzym kjent som metyltransferase som gjør modifikasjoner i verts-DNA og forhindrer spaltning. Type I restriksjonsenzym har et spaltningssted som er borte fra gjenkjenningsstedet. Type II-restriksjonsenzymer spaltes i selve gjenkjennelsesstedet eller i nærmere avstand til det. Dette er nøkkelforskjellen mellom type I og type II restriksjonsenzym. Restriksjonsenzymer finnes hovedsakelig i Achaea og bakterier. De bruker disse enzymene som en forsvarsmekanisme mot de invaderende virusene. Restriksjonsenzymer klyver det fremmede (patogene) DNA, men ikke dets eget DNA. Dets eget DNA blir beskyttet av et enzym kjent som metyltransferase som gjør modifikasjoner i verts-DNA og forhindrer spaltning. Type I restriksjonsenzym har et spaltningssted som er borte fra gjenkjenningsstedet. Type II-restriksjonsenzymer spaltes i selve gjenkjennelsesstedet eller i nærmere avstand til det. Dette er nøkkelforskjellen mellom type I og type II restriksjonsenzym. Restriksjonsenzymer finnes hovedsakelig i Achaea og bakterier. De bruker disse enzymene som en forsvarsmekanisme mot de invaderende virusene. Restriksjonsenzymer klyver det fremmede (patogene) DNA, men ikke dets eget DNA. Dets eget DNA blir beskyttet av et enzym kjent som metyltransferase som gjør modifikasjoner i verts-DNA og forhindrer spaltning. Type I restriksjonsenzym har et spaltningssted som er borte fra gjenkjenningsstedet. Type II-restriksjonsenzymer spaltes i selve gjenkjennelsesstedet eller i nærmere avstand til det. Dette er nøkkelforskjellen mellom type I og type II restriksjonsenzym. Dets eget DNA blir beskyttet av et enzym kjent som metyltransferase som gjør modifikasjoner i verts-DNA og forhindrer spaltning. Type I restriksjonsenzym har et spaltningssted som er borte fra gjenkjenningsstedet. Type II-restriksjonsenzymer spaltes i selve gjenkjennelsesstedet eller i nærmere avstand til det. Dette er nøkkelforskjellen mellom type I og type II restriksjonsenzym. Dets eget DNA blir beskyttet av et enzym kjent som metyltransferase som gjør modifikasjoner i verts-DNA og forhindrer spaltning. Type I restriksjonsenzym har et spaltningssted som er borte fra gjenkjenningsstedet. Type II-restriksjonsenzymer spaltes i selve gjenkjennelsesstedet eller i nærmere avstand til det. Dette er nøkkelforskjellen mellom type I og type II restriksjonsenzym.
INNHOLD
1. Oversikt og nøkkelforskjell
2. Hva er type I restriksjonsenzym
3. Hva er type II begrensningsenzym
4. Likheter mellom type I og type II begrensningsenzym
5. Sammenligning side om side - type I vs type II begrensningsenzym i tabellform
6. Oppsummering
Hva er type I begrensningsenzym?
Type I-restriksjonsenzymer er pentameriske proteiner sammensatt av tre multi-underenheter: restriksjonsunderenhet, metyleringsunderenhet og DNA-sekvensgjenkjenningsunderenhet. Disse underenhetene er ikke identiske. De ble opprinnelig identifisert i to forskjellige former for Escherichia coli. Spaltingsstedet til disse restriksjonsenzymer er tilstede ved forskjellige tilfeldige punkter, typisk 1000 basepar unna gjenkjenningsstedet. Disse restriksjonsenzymer krever ATP, Mg 2+og S-adenosyl-L-metionin for dets aktivering. Type I-restriksjonsenzymer har både metylase- og restriksjonsaktiviteter. Bakterier bruker restriksjonsenzymer som en mobilforsvarsmekanisme mot invaderende virus. Restriksjonsenzymer spalter viralt DNA og ødelegger dem. Men for å forhindre spaltning av sitt eget verts-DNA, gir type I-restriksjonsenzym en metyleringsbeskyttelse. Dette modifiserer verts-DNA og forhindrer spaltning. Selv om disse restriksjonsenzymer er biokjemisk viktige, blir de ikke brukt mye siden de ikke gir diskrete restriksjonsfragmenter eller gelbindingsmønstre.
Hva er type II begrensningsenzymer?
Type II restriksjonsenzymer inneholder to identiske underenheter innenfor strukturen. Homodimerer dannes av type II restriksjonsenzymer med gjenkjenningsstedene. Gjenkjenningssidene er vanligvis palindromiske og er udelte. Den har en lengde på 4-8 basepar. I motsetning til type I, er type II restriksjonsenzymets spaltingssted tilstede på gjenkjenningsstedet eller tilstede i nær avstand til gjenkjennelsesstedet.
Figur 02: Type II begrensningsenzymer
Disse restriksjonsenzymer er biokjemisk signifikante og er allment tilgjengelige kommersielt. For aktivering krever den bare Mg 2+. Den har ikke en metyleringsaktivitet og gir bare funksjonen til begrensningsaktivitet. Disse restriksjonsenzymer binder seg til DNA-molekylene som homodimerer og har evnen til å gjenkjenne symmetriske DNA-sekvenser så vel som asymmetriske sekvenser.
Hva er likhetene mellom type I og type II begrensningsenzymer?
- Type I og Type II restriksjonsenzymer er typer enzymer er restriksjonsendonukleaser som involverer spalting av DNA-molekyler i mindre fragmenter.
- Begge er nyttige i molekylærbiologiske teknikker.
Hva er forskjellen mellom type I og type II begrensningsenzym?
Diff Article Midt før tabell
Type I vs Type II Restriction Enzyme |
|
| Type I restriksjonsenzym er et DNA-restriksjonsenzym som spalter DNA på tilfeldige steder langt fra dets gjenkjenningssted. | Type II-restriksjonsenzym er et DNA-restriksjonsenzym som spalter DNA i definerte posisjoner nær eller innenfor gjenkjenningsstedet. |
| Sammensetning | |
| Type I restriksjonsenzym er et komplekst enzym som består av tre (03) ikke-identiske underenheter. | Type II restriksjonsenzym er et enkelt enzym som består av to identiske underenheter. |
| Molekylær vekt | |
| Type I restriksjonsenzym veier 400 000 dalton. | Type II restriksjonsenzym har et vektområde på 20.000 - 100.000 dalton. |
| Sekvens av spalting | |
| Spaltningssekvensen er ikke spesifikk i type I restriksjonsenzym. | Type II-restriksjonsenzym har en spesifikk sekvens av spaltning. |
| Sted for spalting | |
| Spaltningsstedet er 1000 nukleotider borte fra gjenkjenningsstedet i type I restriksjonsenzymer. | Spaltningsstedet er tilstede på gjenkjenningsstedet eller innen kort avstand fra gjenkjenningsstedet i type II restriksjonsenzym. |
| Kofaktorer for aktivering | |
| Type I-restriksjonsenzym krever ATP, Mg 2+ og S-adenosyl-L-metionin for aktivering. | Bare Mg2 + kreves for å aktivere type II-restriksjonsenzym. |
| Metyleringsaktivitet | |
| Type I-enzymet gir beskyttelse til DNA ved metylering. | Ingen metyleringsaktivitet i type II-restriksjonsenzymer. |
| Aktiviteten til enzymet | |
| Type I restriksjonsenzym gir både endonuklease (restriksjon) og metyleringsaktiviteter. | Type II restriksjonsenzym gir bare restriksjonsaktivitet. |
| Eksempler | |
| EcoK, EcoB | Hind II, EcoRI |
Sammendrag - Type I vs Type II Restriction Enzyme
Restriksjonsenzymer er referert til som biologisk saks som spalter DNA-molekyler i mindre stoffer. Restriksjonsenzymer er differensiert i 04 forskjellige kategorier i henhold til plasseringen av spaltningsstedet med hensyn til gjenkjenningsstedet, tilstedeværende ko-faktorer, sammensetning og tilstanden til målsekvensen. For dens aktivering, Type I restriksjonsenzymer krever ATP, Mg 2+, og S-adenosyl-L-metionin. Spaltingsstedet av type I restriksjonsenzym er typisk til stede 1000 basepar bort fra gjenkjenningsstedet og gir DNA-beskyttelsen av metylase. Type II-begrensningsenzymer krever bare Mg 2+for aktivering. Spaltingsstedet er tilstede på gjenkjennelsesstedet eller i nærheten av det. Den har ikke en metyleringsaktivitet og er allment tilgjengelig kommersielt. Dette er forskjellen mellom type I restriksjonsenzym og type II restriksjonsenzym.
Last ned PDF-versjon av Type I vs Type II Restriction Enzyme
Du kan laste ned PDF-versjonen av denne artikkelen og bruke den til frakoblede formål som angitt i en henvisning. Last ned PDF-versjon her Forskjellen mellom type I og type II begrensningsenzym.
