IMS mot SIP
IMS (The Internet Protocol (IP) Multimedia Subsystem) er et arkitektonisk rammeverk designet for å legge til rette for IP-multimediatjenester basert på SIP (Session Initiation Protocol), som er en øktkontrollprotokoll for IP-baserte nettverk for å tilrettelegge både tale- og multimedietjenester. Siden IMS bruker SIP som sin viktigste signalprotokoll, har den vært i stand til å integrere med mange plattformer, for eksempel internett. Hovedårsaken til at IMS velger SIP er å oppfylle mange IMS-krav, og det blir ansett som fleksibelt og sikkert.
IMS
IMS ble opprinnelig opprettet spesielt for mobilapplikasjoner av 3GPP og 3GPP2. Imidlertid er det i dag veldig populært og utbredt blant fastnetleverandørene, siden de blir tvunget til å finne måter å integrere mobilassosierte teknologier i sine nettverk. IMS muliggjør hovedsakelig konvergens av data-, tale- og mobilnettverksteknologi over IP-basert infrastruktur, og den gir de nødvendige IMS-funksjonene som tjenestekontroll, sikkerhetsfunksjoner (f.eks. Godkjenning, autorisasjon), ruting, registrering, lading, SIP-komprimering og QOS-støtte.
IMS kan analyseres med sin lagdelte arkitektur som inkluderer mange lag med forskjellige funksjoner. Denne arkitekturen har muliggjort gjenbruk av tjenesteaktiver og mange andre vanlige funksjoner for flere applikasjoner. Ansvaret for det første laget er å oversette bærer- og signalkanalene, fra eldre kretsbryterbaserte nettverk til pakkebaserte strømmer og kontroller. Funksjonaliteten til det andre laget er å gi elementære mediefunksjoner til applikasjoner på høyere nivå. Videre har IMS tillatt andre tredjeparter å ta kontroll over samtaler og få tilgang til abonnentpreferanser ved å bruke høyere applikasjonstjenester og API-gateways.
IMS-arkitekturen gir tjenesteleverandører muligheten til å levere nye og bedre tjenester, med reduserte driftskostnader, på tvers av kablet, trådløst og bredbåndsnett. De fleste av applikasjonene som støttes av Session Initiation Protocol (SIP) er blitt samlet av IMS for å sikre riktig samhandling mellom eldre telefonitjenester med andre ikke-telefonitjenester, for eksempel direktemeldinger, multimediemeldinger, push-to-talk og videostreaming.
NIPPE
SIP er en øktkontrollprotokoll som ligger i applikasjonslaget og kan utføre multimediasesjon, endre og rive ned i sanntidskommunikasjon over IP-baserte nettverk. SIP ble opprinnelig utviklet av Internet Engineering Task Force (IETF) sammen med mange ledere i bransjen.
I administrasjon av økter kan SIP invitere deltakere til økter som allerede eksisterer, for eksempel multicast-konferanser. Media fra den allerede eksisterende økten kan legges til eller fjernes i sanntid. SIP støtter også implementering av ISDN- og Intelligent Network-telefonitjenestetjenestetjenester med transparent støtte for navnemappning og omdirigeringstjenester, som også bidrar til å muliggjøre personlig mobilitet. Dette er definert som evnen til sluttbrukere til å opprette og motta samtaler mens de kan bli lokalisert av nettverket mens de beveger seg, få tilgang til forskjellige bytteområder, få full tilgang til abonnerte telekommunikasjonstjenester på hvilken som helst terminal hvor som helst.
Generelt kommuniserer SIP-enheter med hverandre ved hjelp av SIP-servere som gir en infrastruktur for ruting, registrering og autentisering og autorisasjonstjenester. SIP kan ikke eksistere alene i et kommunikasjonssystem. Så den brukes heller som en komponent med andre IETF-protokoller for å bygge en komplett multimediaarkitektur. Disse består av forskjellige protokoller som RSTP (Real Time Streaming Protocol), MEGACO (Media Gateway Control Protocol), SDP (Session Distribution Protocol), etc. SIP støtter både IPv4 og IPv6; dermed er det veldig populært blant mange brukere.
Hva er forskjellen mellom IMS og SIP?
