Aktivitetsbasert kalkulering vs tradisjonell kalkulering
Kostnader knyttet til et produkt kan kategoriseres som direkte kostnader og indirekte kostnader. Direkte kostnad er kostnaden som kan identifiseres med produktet, mens indirekte kostnader ikke er direkte ansvarlig overfor et kostnadsobjekt. Kostnader for materialer, direkte arbeidskostnader som lønn og lønn er eksempler på direkte kostnader. Administrasjonskostnader og avskrivninger er noen av eksemplene på indirekte kostnader. Å identifisere totale kostnader for et produkt er veldig viktig for å bestemme salgsprisen for det produktet. Feil eller feil fordeling av kostnader kan føre til å bestemme en salgspris, som er lavere enn kostnaden. Da blir lønnsomheten i selskapet tvilsom. Noen ganger kan en slik feil fastsettelse av kostnader resultere i å prise produktet mye mer enn kostnaden, da kan det føre til at du mister markedsandeler. Den totale kostnaden for et produkt varierer med fordelingen av indirekte kostnader. Direkte kostnader gir ikke problemer, da de kan identifiseres direkte.
Tradisjonell kalkulering
I det tradisjonelle beregningssystemet blir tildeling av indirekte kostnader basert på noen vanlige fordelingsgrunnlag som arbeidstime, maskintime. Den største ulempen med denne metoden er at den samler alle indirekte kostnader og fordeler dem ved å bruke tildelingsbaser til avdelinger. I de fleste tilfeller gir ikke denne fordelingsmetoden mening, da den samler de indirekte kostnadene for alle produkter i forskjellige stadier. I den tradisjonelle metoden tildeler den faste omkostninger først til de enkelte avdelingene, og fordeler deretter kostnadene til produktene. Spesielt i den moderne verden mister tradisjonell metode anvendbarheten ettersom et enkelt selskap produserer større antall forskjellige typer produkter uten å bruke alle avdelinger. Så kostnadseksperter kom med et nytt konsept samtaleaktivitetsbasert kostnad (ABC),som ganske enkelt ble forsterket den eksisterende tradisjonelle kostnadsmetoden.
Aktivitetsbasert kalkulering
Aktivitetsbasert kalkulering (ABC) kan defineres som en tilnærming til kalkulering som identifiserer individuelle aktiviteter som grunnleggende kostnadsobjekter. I denne metoden tildeles kostnaden for individuelle aktiviteter først, og deretter brukes den som grunnlag for å tildele kostnadene til de ultimate kostnadsobjektene. Det vil si aktivitetsbasert kostnad, den tildeler over hodet til hver aktivitet først, og fordeler deretter kostnaden til det enkelte produkt eller tjeneste. Antall innkjøpsordre, antall inspeksjoner, antall produksjonsutforminger er noen av kostnadsdrivere som brukes til å fordele overheadkostnader.
Hva er forskjellen mellom aktivitetsbasert kalkulering og tradisjonell kalkulering?
Selv om begrepet aktivitetsbasert kostpris er utviklet fra tradisjonell beregningsmetode, har begge noen forskjeller mellom dem.
- I det tradisjonelle systemet brukes noen få tildelingsbaser for å fordele overheadkostnader, mens ABC-systemet bruker mange drivere som tildelingsgrunnlag.
- Tradisjonell metode fordeler overhead først til de enkelte avdelingene, mens aktivitetsbasert kostnad tildeles over hodet til hver aktivitet først.
- Aktivitetsbasert kalkulering er mer teknisk og tidkrevende, mens tradisjonell metode eller system er stille rett frem.
- Aktivitetsbasert kalkulering kan gi mer nøyaktig indikasjon på hvor kostnadsskjæringer kan gjøres enn det tradisjonelle systemet; det vil si at aktivitetsbasert kostpris muliggjør strengere eller nøyaktig beslutningstaking enn tradisjonelle systemer.
