Hovedforskjellen mellom fostervannsprøve og chorionisk villusprøvetaking er at i fostervannsprøve tas en liten mengde fostervann til testing mens i chorionic villusprøve tas en liten prøve av morkaken til testing.
Amniocentese og Chorionic Villus Sampling er to prenatale diagnostiske prosedyrer som bestemmer visse fostergenetiske abnormiteter. Disse testene avslører de genetiske feilene under graviditeten. Når det er en høyere risiko for genetiske defekter, vil leger bestille chorionic villus prøvetaking mens mens det er relativt lav risiko, bestiller de å utføre en fostervannsprøve. Begge testene er trygge, men chorionic villus test har litt høyere risiko for spontanabort enn fostervannsprøve. Videre kan chorionic villus test utføres litt tidligere enn fostervannsprøve. En gravid kvinne kan vurdere enten kororisk villusprøveuttak eller fostervannsprøve under anledninger, for eksempel å ha en høyrisikotest for Downs syndrom, ha en opplevelse av genetiske defekter under forrige graviditetå ha en eller flere pårørende rammet av en genetisk lidelse, ha en skanning som viser visse unormale ultralydfunksjoner eller for å sikre at babyen har genetiske defekter, etc.
