Hovedforskjellen mellom substitusjonell og interstitiell fast løsning er at den substitusjonelle faste løsningen involverer substitusjon av et løsningsmiddelatom med et løst atom, i dannelsen. Tvert imot er det ingen fortrengning av løsningsmiddelatomer av oppløste atomer i dannelsen av interstitielle faste oppløsninger, i stedet kommer de oppløste molekylene inn i hullene mellom løsningsmiddelatomer.
En fast løsning er en faststoffløsning av en eller flere oppløste stoffer i samme løsningsmiddel. Der forekommer to eller flere elementer i fast tilstand. Vi kaller det en løsning snarere enn en forbindelse fordi krystallstrukturen til løsningsmidlet forblir uendret med tilsetning av oppløste stoffer. I prosessen med å styrke løsningen, kan styrken til rent metall økes ved legering av et annet element. Vi kan gjøre dette ved å danne en solid løsning. Avhengig av legeringselementet, er det to former for faste løsninger som substitusjonelle og interstitielle faste løsninger.
