Hovedforskjell - Monologic vs Dialogic Communication
Selv om begrepet kommunikasjon innebærer et samspill mellom to eller flere personer og overføring av informasjon, skjer ikke kommunikasjon alltid på en rettferdig måte. Monologisk og dialogisk kommunikasjon beskriver to typer kommunikasjonsmønstre. Hovedforskjellen mellom monologisk og dialogisk kommunikasjon ligger i samspillet mellom høyttaler og lytter; i monologisk kommunikasjon snakker den ene mens den andre lytter, mens i dialogisk kommunikasjon blir rollene til høyttaler og lytter utvekslet mellom deltakerne.
Hva er monologisk kommunikasjon?
Med enkle ord kan en monologisk kommunikasjon beskrives som en anledning der den ene personen snakker, og den andre lytter. Imidlertid er det ingen reell interaksjon mellom deltakerne siden kommunikasjonen bare er en-retningsbestemt. Den monologiske kommunikatoren er bare interessert i sine egne mål og har ingen reell interesse eller bekymring for lytterens holdninger og følelser. Kommunikatoren kan også vise motvilje mot å snakke om eller lytte til den andres ideer. Han eller hun ga ofte negative personlige vurderinger og negativ kritikk om lytteren. Den monologiske kommunikatoren kan også be lytteren om å si positive ting om seg selv (om kommunikatoren).
I følge Johannsen (1996) forsøker den monologiske kommunikatoren å”befale, tvinge, manipulere, erobre, blende, lure eller utnytte”. Han tar ikke andre seriøst siden han ser på andre som 'ting' som skal utnyttes. Fokuset i monologisk kommunikasjon er ikke på publikumets eller lytterens reelle behov, men på formidlerens budskap og formål. Kommunikatoren trenger svar eller tilbakemeldinger fra lytterne bare for å fremme sitt formål, ikke for å hjelpe publikum til å forstå eller for å avklare uklare punkter. I tillegg har monologiske kommunikatører en overlegen og ofte nedlatende holdning til publikum.
Alt i alt innebærer monologisk kommunikasjon kontroll og manipulasjon, og det er ingen reell interaksjon mellom de to personene som er involvert i kommunikasjonen.
Hva er dialogisk kommunikasjon?
Dialogisk kommunikasjon er et samspill der hver involvert person spiller rollen som både høyttaler og lytter. Dette er med andre ord en kommunikasjon der alle har en sjanse til å uttrykke seg. Gjensidig forståelse og empati er kjennetegn ved dialogisk kommunikasjon. Det er en dyp bekymring og respekt for den andre personen og forholdet mellom dem i denne typen kommunikasjon.
I denne typen samhandling har lytterne og høyttalerne rett til å ta sine egne valg uten tvang, press, frykt eller trussel om straff. Dialogiske formidlere unngår negativ kritikk og negativ personlig vurdering og bruker positiv kritikk i stedet for dem. Kommunikatorene viser alltid vilje til å lytte til hverandre og indikere involvering ved å gi ledetråder som ikke-verbale handlinger, omformulering, uttrykk for avtaler osv. Dialogisk kommunikator manipulerer heller ikke samtalen for å oppnå sine mål.
Hva er forskjellen mellom monologisk og dialogisk kommunikasjon?
Type interaksjon:
Monologisk kommunikasjon: Den ene personen snakker, og den andre lytter.
Dialogisk kommunikasjon: Alle deltakerne får sjansen til å snakke og lytte.
Respekt og bekymring:
Monologisk kommunikasjon: Det er ingen bekymring eller respekt for de andre deltakerne.
Dialogisk kommunikasjon: Det er bekymring og respekt for de andre deltakerne.
Kritikk:
Monologic Communication: Monologic communicator gir negativ kritikk, negative personlige vurderinger til andre, men ønsker at andre skal gi ham positive kommentarer.
Dialogisk kommunikasjon: Dialogisk kommunikator gir positiv kritikk i stedet for negativ kritikk, negative personlige vurderinger.
Kontroll og manipulasjon:
Monologisk kommunikasjon: Monologisk kommunikator bruker manipulasjon og kontroll.
Dialogisk kommunikasjon: Dialogiske kommunikatorer bruker ikke manipulasjon og kontroll.
