Carnatic vs Classical
Carnatic og Classical er to former for musikk i India. De er forskjellige når det gjelder stil, egenskaper og lignende. Karnatisk musikk tilhører de sørindiske delstatene, nemlig Tamilnadu, Andhra Pradesh, Karnataka og Kerala. Faktisk er det mer populært i disse regionene enn i Nord-India, som overveiende er preget av Hindustani-klassisk.
Klassisk musikk er et annet navn gitt til Hindustani klassisk musikk. Karnatisk musikk er også klassisk i sin stil. Det skiller seg fra den klassiske musikken i den forstand at den betaler mer vekt på den litterære delen av sang, det vil si at den gir mer betydning for sangen som helhet under fremføringen.
En sang komponert i karnatisk stil består nødvendigvis av en Pallavi, Anupallavi og en eller to eller flere Charanams. Hver av disse delene av sangen blir gitt betydning, mens du synger i karnatic-stil. Dette er ikke tilfelle med klassisk musikk. Faktisk gir de klassiske musikerne mer vekt på raga-delen av musikken.
Karnatisk musikk har sin egen måte å avgrense raga på. Det gjør med alapana i begynnelsen. Alapana består i utarbeidelsen av den spesielle ragaen hvor Kriti er sammensatt. Alapana følges av gjengivelse av Pallavi. Den følges av Niraval ledsaget av Kalpita Svaras. Manodharma sangitam danner således ryggraden i karnatisk musikk.
Manodharma er kreativitetsdelen av karnatisk musikk. Musikeren får friheten til å utforske raga og de forskjellige aspektene ved raga som til slutt avsluttes med Kriti. Han gis frihet til å velge niraval fra enten anupallavi eller charanam. Det er sant at karnatisk musikk utmerket seg i komposisjonene til noen av Vaggeyakaras som også var gode med å skrive og synge.
Noen av komponistene i stil med Carnatic inkluderte Tyagaraja, Syama Sastri, Muthuswamy Diskshitar, Swati Tirunal, Gopalakrishna Bharati, Papanasam Sivan og andre.
