Forskjellen Mellom Generelle Og Spesifikke Transkripsjonsfaktorer

2024 Forfatter: Mildred Bawerman | [email protected]. Sist endret: 2023-12-16 08:41

Hovedforskjell - Generell vs Spesifikke transkripsjonsfaktorer

Transkripsjonsfaktorer kreves av RNA-polymerase for å virke på DNA-malstrengen ved syntetisering av mRNA. Det er forskjellige typer transkripsjonsfaktorer. Disse transkripsjonsfaktorene danner et kompleks med DNA-strengen. De endrer enten bekreftelsen av malstrengen eller øker affiniteten til RNA-polymeraseenzymet mot mRNA-syntese i prosessen med kalt transkripsjon. Det er to hovedtyper av transkripsjonsfaktorer. De er generelle eller basale transkripsjonsfaktorer og de spesifikke transkripsjonsfaktorene. Generelle transkripsjonsfaktorer er faktorene som brukes til å danne pre-initieringskomplekset under transkripsjonsprosessen. De er tilstede i nesten alle eukaryoter, og i prokaryoter danner de et mindre komplisert kompleks. De spesifikke transkripsjonsfaktorene er enten forsterkere eller undertrykkere,som er spesifikke DNA-sekvenser som aktiverer eller undertrykker den generelle transkripsjonsprosessen. Noen spesifikke transkripsjonsfaktorer kan endre selve DNA-sekvensen. Hovedforskjellen mellom de generelle transkripsjonsfaktorene og de spesifikke transkripsjonsfaktorene er basert på funksjonaliteten. Generelle transkripsjonsfaktorer er involvert i dannelsen av et pre-initieringskompleks av transkripsjonsprosessen, mens spesifikke transkripsjonsfaktorer deltar i enten aktivering eller undertrykkelse av transkripsjonsprosessen. Generelle transkripsjonsfaktorer er involvert i dannelsen av et pre-initieringskompleks av transkripsjonsprosessen, mens spesifikke transkripsjonsfaktorer deltar i enten aktivering eller undertrykkelse av transkripsjonsprosessen. Generelle transkripsjonsfaktorer er involvert i dannelsen av et pre-initieringskompleks av transkripsjonsprosessen, mens spesifikke transkripsjonsfaktorer deltar i enten aktivering eller undertrykkelse av transkripsjonsprosessen.

INNHOLD

1. Oversikt og nøkkelforskjell

2. Hva er generelle transkripsjonsfaktorer

3. Hva er spesifikke transkripsjonsfaktorer

4. Likheter mellom generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer

5. Sammenligning side om side - Generell vs spesifikke transkripsjonsfaktorer i tabellform

6. Oppsummering

Hva er generelle transkripsjonsfaktorer?

Generelle eller basale transkripsjonsfaktorer er faktorene som er involvert i dannelsen av initieringskomplekset under transkripsjon. De er essensielle for transkripsjonsprosessen, derfor spiller de en viktig rolle i den vellykkede transkripsjonen. Det er seks viktige generelle transkripsjonsfaktorer. De er; TFIID, TFIIB, TFIIH, TFIIE, TFIIF og TFIIA. De spiller forskjellige roller under dannelsen av innvielseskomplekset.

1. TFIID - Denne transkripsjonsfaktoren (TF) er involvert i å gjenkjenne promotorsekvensen (TATA-boksen).
2. TFIIB - Arrangøren / TFIID-komplekset er anerkjent av TFIIB. Dette gir et signal for binding av det viktigste katalyserende enzymet RNA polymerase.
3. TFIIF - Denne transkripsjonsfaktoren er bundet til RNA-polymerase. TFIIF deltar altså i prosessen ved å rekruttere RNA-polymerase til riktig sted.
4. TFIIE og TFIIH - Bindingen av disse transkripsjonsfaktorene markerer slutten på dannelsen av pre-initieringen Binding av disse øker effektiviteten til dannelsen av pre-initieringskomplekset.
5. TFIIA fremmer bindingen av TFIID til TATA-boksen.

Figur 01: Generelle transkripsjonsfaktorer

Ovennevnte generelle transkripsjonsfaktorer er spesifikke for RNA-polymerase II, som er typen RNA-polymerase som forlenger mRNA-strengen. Det er generelle transkripsjonsfaktorer involvert i RNA-polymerase I og III. Generelle transkripsjonsfaktorer kan også variere avhengig av hvilken type celle den virker på.

Hva er spesifikke transkripsjonsfaktorer?

Spesifikke transkripsjonsfaktorer er også regioner som ligger i DNA-sekvensene. De er for det meste enten forsterkere eller undertrykkere. Spesifikke transkripsjonsfaktorer er de spesifikke cis-virkende elementene i mal-DNA-strengen som gjennomgår transkripsjon. Aktivering av disse spesifikke forsterkere og repressorer deltar i å øke affiniteten til enzymet ved å endre orienteringen av DNA-molekylet eller ved å fungere som signalregioner. Spesifikke transkripsjonsfaktorer brukes også til å indusere modifikasjoner av DNA-malstrengen. Disse modifikasjonene involverer hovedsakelig kovalente modifikasjoner som metylering. Dermed fungerer metylerte DNA-regioner som spesielle forsterkere eller undertrykkere av transkripsjonsprosessen.

Figur 02: Spesifikke transkripsjonsfaktorer

De spesifikke transkripsjonsfaktorene avhenger av arten og finnes ofte ikke i alle eukaryoter. Disse transkripsjonsfaktorene aktiveres av forskjellige metabolske forhold via signaltransduksjonsveier. Ved aktivering regulerer de ekspresjonen av genet på transkripsjonsnivå.

Hva er likhetene mellom generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer?

• Begge faktorene kreves i transkripsjonsprosessen.
• Begge faktorene påvirker genekspresjonen til en organisme.
• Begge faktorene hjelper til med å regulere funksjonen til RNA-polymerase i transkripsjonsprosessen.
• Begge faktorene finnes hovedsakelig i eukaryoter.

Hva er forskjellen mellom generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer?

Diff Article Midt før tabell

Generell vs spesifikk transkripsjon
Generelle transkripsjonsfaktorer er faktorene som brukes til å danne pre-initieringskomplekset under transkripsjonsprosessen.	De spesifikke transkripsjonsfaktorene er enten forsterkere eller repressorer, som er spesifikke DNA-sekvenser som aktiverer eller undertrykker den generelle transkripsjonsprosessen.
Type molekyl
Generelle transkripsjonsfaktorer er proteinbaserte.	Spesifikke transkripsjonsfaktorer er nukleotidsekvenser.
Dannelse
Generelle transkripsjonsfaktorer danner pre-initieringskomplekset under transkripsjonsinitieringen.	Spesifikke transkripsjonsfaktorer fungerer som forsterkere eller undertrykkere av transkripsjon.
Typer
Det er seks hovedtyper; TFIID, TFIIB, TFIIH, TFIIF, TFIIE og TFIIA av generelle transkripsjonsfaktorer.	Spesifikke transkripsjonsfaktorer er hovedsakelig kategorisert som forsterkere og undertrykkere.

Sammendrag - Generelle vs spesifikke transkripsjonsfaktorer

Transkripsjonsfaktorer er avgjørende for transkripsjonsreguleringen og er nødvendige for økt effektivitet og nøyaktighet i prosessen. Transkripsjonsfaktorer er to hovedtyper; Generelt / Basalt og spesifikt. Generelle transkripsjonsfaktorer er involvert i dannelsen av pre-initieringskomplekset under transkripsjon, mens spesifikke transkripsjonsfaktorer er regioner i selve DNA-et som fungerer som forsterkere eller undertrykkere. Generelle transkripsjonsfaktorer er proteinbaserte og kreves av alle eukaryoter. Det varierer ikke mye og forblir som ensartede molekyler. En spesifikk transkripsjonsfaktor kan variere mye og avhenger av individers genetiske sammensetning. Dette er forskjellen mellom generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer.

Last ned PDF-versjonen av generelle vs spesifikke transkripsjonsfaktorer

Du kan laste ned PDF-versjonen av denne artikkelen og bruke den til frakoblede formål som angitt i en henvisning. Last ned PDF-versjonen her Forskjellen mellom generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer