Grensefylling mot flomfylling
Det er mange typer algoritmer som brukes i datagrafikk for å male figurer. Flood fill og Boundary fill er to av slike populære algoritmer. Grensefylling og flomfylling er nesten like, men avviker i visse aspekter som vil bli fremhevet i denne artikkelen.
Flomfyll
Flomfylling farger et helt område i en lukket figur gjennom sammenkoblede piksler med en enkelt farge. Det er en enkel måte å fylle farge i grafikken. Man tar bare formen og begynner flomfylling. Algoritmen fungerer på en måte som gir alle piksler inne i grensen den samme fargen som etterlater grensen og pikslene utenfor. Flood Fill blir også noen ganger referert til som Seed Fill når du planter et frø, og flere og flere frø blir plantet av algoritmen. Hvert frø tar ansvaret for å gi den samme fargen til pikselet der den er plassert. Det er mange varianter av Flood Fill-algoritmen som brukes avhengig av kravene.
Grensefyll
Boundary Fill er en annen algoritme som brukes til å fargelegge figurer i datagrafikk. Det er så likt Flood Fill at mange er forvirret om det er en annen variant av det. Her blir området farget med piksler av en valgt farge som grense for å gi teknikken sitt navn. Man kan se forskjellen på forholdene som er der for å plante frøene. Grensefyll fyller det valgte området med en farge til den gitte fargede grensen er funnet. Denne algoritmen er også rekursiv i sin natur ettersom funksjonen returnerer når pikselet som skal farges er grensefargen eller allerede er fyllfargen.
Kort fortalt:
• Flood Fill and Boundary Fill er algoritmer som brukes til å fargelegge en gitt figur med en valgt farge
• Flood Fill er en der alle tilkoblede piksler i en valgt farge blir erstattet av en fyllfarge.
• Grenseoppfylling er veldig lik, da forskjellen er at programmet stopper når en gitt fargegrense blir funnet.
