Heme vs Nonheme Iron
Det er mange mineraler som finnes i kroppen. Blant dem er jern det mest gjenkjennelige mineral som finnes i dyrekroppen. Selv om jernmengden hos en voksen er litt mindre enn en teskje, kan jernmangel være tragisk og alvorlig hos mange dyr. Jern er et veldig viktig mineral for optimal utvikling og funksjon av hjernen og nervesystemet. Hos mennesker så vel som hos andre dyr er jern assosiert med molekylet som kalles 'heme'. Heme er en del av større proteinkomplekser (hemoglobin og myoglobin), og det finnes bare hos dyrene. Planter har ikke hem, og derfor gjør tilstedeværelsen av hem dyrene forskjellige fra planter. Normalt er det totale kropps jernet omtrent 4 g hos menn og litt mer enn 2 g hos kvinner. I menneskekroppen er jern (heme-jern) hovedsakelig assosiert med hemoglobin- og myoglobinproteiner. Jern finnes også i enzymer,og hvis kroppen er næret med jern, vil den ha gode jernreserver lagret som ferritin og hemosiderin. Imidlertid resulterer for mye jern uunngåelig i giftige forhold i kroppen.
Heme Iron
Hemejern er avledet fra hemoglobin og myoglobin, så det finnes bare i dyrevev. Disse jernene er mer biotilgjengelige og finnes i kjøtt, fisk, fjærfe og sjømat. Hemejern finnes hovedsakelig som jernjern (Fe II), i form av redusert jern, assosiert med hemoglobin og myoglobin.
Nonheme jern
Ikke-hemejern finnes i både animalske og vegetabilske matvarer, selv om det ikke lett absorberes av kroppen. Ikke-hemejern i kosten er tilstede i oksidert form av jern eller jern (Fe III). Det må reduseres til jernholdig jern (Fe II) for å bli tatt av duodenale entrocytter. Reduksjonen utføres hovedsakelig av et ferrikeduktaseenzym (Cytochrom b reductase).
Biotilgjengeligheten av jern uten heme kan forbedres ved å ta vitamin C-rik mat som frukt og grønnsaker sammen med mat som inneholder jern. Også ved å ha hemejernrike matvarer (animalske produkter) sammen med matvarene som er rike på ikke-hemejern, kan det forbedre absorpsjonen av ikke-hemejern. Visse kjemikalier som polyfenoler som finnes i te, kaffe, andre drikker og mange planter, begrenser absorpsjonen av ikke-hemejern.
Hva er forskjellen mellom hemejern og nonhemejern?
• Hemejern er mye mer biotilgjengelig enn ikke-hemejern, slik at hemejern absorberes bedre enn ikke-hemejern.
• Hemejern finnes bare i animalsk mat, mens ikke-hemejern finnes i både animalsk og vegetabilsk mat.
• Plantemat inneholder bare ikke-hemejern. Hemejern er fraværende i plantemat.
• Mat rik på heme-jern kan forbedre opptaket av ikke-hemejern.
• Det mest rikholdige jernet er ikke jern fra heme. Normalt er 60% av ikke-hemejern til stede i animalske produkter. De resterende 40% er hemejern.
• Ikke-hemejern i kosten er tilstede som jernjern (Fe III), og det må reduseres til jernholdig jern (Fe II) for å bli absorbert.
• I motsetning til ikke-hemejern, er hemejern forbundet med hemoglobin og myoglobin i form av jern (Fe II).
